Takknemmelighet…

Jeg er mer enn takknemmelig for opplevelsene, erfaringene, frustrasjonene, minnene, gledene, endringene og utviklingen disse tre månedene i Afrika har gitt meg. Selv om jeg var sliten og lei mot slutten, ville jeg aldri vært foruten ett eneste av minuttene den totale reisen består av. Det hele har vært et eventyr uten like…

Dag 92: Norge, norge, NORGE:D

Etter å ha sosa litt rundt på Heathrow gikk endelig flyet til Norge og Oslo. Vi handlet tax-free varer og gikk omsider ut på norsk jord kl. 11.00 og sa hade til Hilde som ble hentet med bil av sine foreldre. Jeg og Frode spiste god frokost på La Baguette og så litt Eddie Izzard mens vi ventet på siste fly, som selvfølgelig var litt forsinket, men 24 og en halv time etter at vi dro fra hotellet i Dar es Salaam var jeg endelig hjemme igjen <3

Dag 91: Hjem <3

Siden flyet vårt ikke gikk før kl 19.30 slo vi i hjel noen timer med shopping på Mlimani city, et stort kjøpesenter litt utenfor byen.

Kl 16.00 ble vi hentet av drosje utenfor hotellet, og kom til flyplassen en time senere. Vi kom oss heldigvis lett igjennom passkontrollen selv om vi har vært i landet en dag for lenge (det hjalp nok at passkontrolløren var opptatt med å prate i telefonen og antakelig bare ga oss utreise-stempel uten å i det hele tatt se på passene).

Kl 19.30 gikk vi endelig om bord i første fly på denne lange reisen mot Norge. Første etappe var med Presission Air, som mellomlandet på Kilimanjaro flyplass før de tok oss videre til Nairobi. Her byttet vi til British Airways og fløy direkte til London om bord et stort fly med behagelige seter, så vi fikk sove nesten hele natta.

Dag 90: Bølgedaler

Pakket og klare ble vi plukket opp av drosjen vi hadde bestilt og kl. 09.00 kjørte vi nedover mot Stone Town. Jeg er mer enn klar til å komme hjem til Norge igjen, men det var allikevel litt vemodig da vi kjørte forbi små landsbyer for siste gang. I Stone Town spiste vi lunsj før vi gikk om bord i Sea Bus og startet ferjeturen mot Dar es Salaam. Bølgene skvulpet og vi gynget opp og ned i takt med dem mens vi prøvde å holde magen i sjakk. Det gikk heldigvis bra, men stakkars Hilde var helt hvit når vi endelig gikk i land. Vi sjekket inn på Yuetan Palace like ved Kariakoo marked, et helt ok hotell med senger som ikke gynget overhode!

Spiste nydelig middag med verdens største kake til dessert på City Garden sammen med Hilde og Frode, ble en god siste kveld i Tanzania:)

Dag 89: Dagen for dårlig kunst

Vi gikk tidlig ned til stranden for å hente bildene vi malte i går, og selv om planen var å sole seg etterpå klarte James (maleinstruktøren) å overtale oss til å male ett bilde til hver isteden. Hilde malte Masaiier, jeg Tingatinga. Dagens kurs begynte forferdelig for min del, og ble ikke noe bedre av at Hilde hadde fremragende suksess med sine bilder. Etter ca. 8 timer med slit, svette og nesten tårer ble bildet mitt heldigvis nesten ok likevel.

Siden dette var siste dagen vår i Kendwa skulle vi endelig ta henna, men damene som har spurt og mast hver eneste dag var selvfølgelig ikke her i dag! Vi trasket derfor opp og ned stranda i håp om å finne noen som kunne hjelpe oss, noe vi tilslutt gjorde. Vi oppdaget ganske fort at damene var litt uerfarne, men vi var allerede i gang og kunne jo ikke snu. Jeg endte opp med tidenes styggeste hennatatovering på ankelen, mens Hilde sin ble noe helt annet enn det hun ba om. Dagen var visst ikke helt i kunstens favør, tror kanskje vi brukte opp litt for mye av den i går!

Dag 88: Malekurs

Langsmed stranda ligger det flust av små butikker (hjemmelagede skur) som selger kunst. I en av disse tilbys det malekurs, og siden vi er lei av å prakkes med rapporten bestemte vi oss for å ta ett slikt kurs. Iblant alle gode ideer og morsomme sprell står også denne opplevelsen. Det som virket som 1 time var plutselig blitt 5 og vi var to fantastiske bilder rikere. Gleder meg til å henge mitt på veggen hjemme:)

Dag 87: Ting går aldri helt som forventet…

Livet i Afrika betyr på mange måter at man må forvente det uventede selv i det man skulle tro var det kjente. Når man tror man har regnet seg frem til når strømmen går/kommer tilbake, funnet ut av hva som er godt på menyen, forstått den lokale væremåten eller funnet kjøpefilm som fungerer tar man som oftest feil. Uforutsette strømbrudd, smaker, samhandlingsmåter eller hakk i plata dukker alltid opp… Og, selv om dette på mange måter er en del av sjarmen med Afrika, og det har bydd på mange av våre eventyr her, kjenner jeg at jeg er veldig klar til å komme hjem til vante og ikke minst stabile forhold i Norge!