Dag 28: Day by the pool

I dag skulle det shoppes og vi dro alle inn til byen i halv ni-tiden, før vi returnerte med flere fulle poser litt senere på dagen. Jeg kjøpte to svarte statuer og stoff så jeg kan få sydd en Dera, så er virkelig fornøyd:) På vei tilbake til hotellet møtte vi på en fyr som så veldig glad ut for å se noen wazungu og som startet å følge etter oss mens han mumlet ord som wazungu og Texas i blant masse utydelig og uforståelig, noe som kvalifiserte til kallenavnet Mumle. Senere har vi fått forklart at han engang vant ”the greencard lottery” og dermed en inngang til Amerika. Han hadde derimot ikke midler til å skaffe billett og ingen kunne hjelpe han, noe som førte til at han ble mer og mer gal og at han nå er ansett som en av byens originaler. På veien til hotellet stoppet vi utenfor en kiosk for å kjøpe vann da jeg hørte Mumle si et av ordene jeg kan på Swahili: ”Chakula”, som betyr mat. Jeg måtte bare gi etter for det mange vil kalle fornuft og gav han en banan jeg hadde i veska, jeg fikk et bredt glis i retur før han slukte den i seg:)

Vi møtte nykommerne og spiste en fantastisk lunsj på Swimming Club før vi atter en gang hoppet i det indiske hav. Vannet var grumsete (pga regn?) og etter ganske lang tid i vannet hadde vi alle fått svarte hår på hele kroppen etter gjørma, hahaha… Vi bestemte oss for å legge oss ved bassenget på Mkonge isteden, noe som skulle vise seg å være et veldig godt valg! Vi fikk solsenger, håndklær og servering ved vannkanten i tillegg til at vannet var nydelig og sola passe varm, det var rett og slett nydelig.

Dag 27: Inn by the sea

Under oppklaringsmøtet ble vi enige om at fredagene skulle brukes til turer og lek, så vi bestemte oss for å ta med oss noen barn ”up the hill” for å kjøpe bananer til kos senere på dagen. Jeg, Gry og en av førskolelærerne gikk i vei sammen med seks barn. Ettersom så å si alle prøvde å snike seg med når vi gikk av gårde er det tydelig at tur er både spennende og attraktivt, så vi må sørge for at alle får blitt med på minst en slik utflukt mens vi er her!
Vi handlet 50 bananer, så alle måtte hjelpe til å bære, noe som ble kjempegøy. Barna var kjempestolte over å få bære med bananer til alle, særlig jentene som øvde seg på å bære på hodet. Kjempeflinke var de! Bananene ble vel mottatt av alle i barnehagen, noe som ble tydelig gjennom all smattingen som fylte rommet da de ble delt ut:)

Etter endt dag i barnehage pakket vi hver vår sekk og kom oss på en buss til Tanga, så en taxi videre til Inn by the Sea hvor vi tok tidenes beste dusj! Vi jentene dusjet alle på ett av rommene, og hjelp til med skrubb av ryggen med vår ny-innkjøpte aprikos skrubb, herlig. Spiste middag på Pizzeria D’amore med de fire andre, som dro hit tidligere på dagen, koselig med litt nytt selskap:)

Dag 26: Slapp av dag!

I dag var Hilde syk og hjemme fra barnehagen, stakkar:( men, snill som hun er sørget hun for at vi kom hjem til ferdig lunsj, stekt ris, herlig:)Vi skrev et par praksisfortellinger og øvde på dukketeateret vi skal ha med ”the little monkey that could count to ten”. Spiste kjempegod middag, og så på Monsters Inc og spiste mango til dessert, en herlig slapp av dag!

Dag 25: Omvisning

Da dagen i barnehagen var ferdig dro vi inn til byen sammen med ”nykommerne”. Vi viste dem internettkafeen, banken og markedet, spiste sambosa med chipsi til og drakk passion fruit juice. Vi har lært oss at når vinden begynner og ule er regnet like rundt hjørnet, men vi rakk allikevel ikke helt hjem før det begynte å styrtregne og vi ble alle klissvåte. Det positive er at vi fikk oss en provisorisk dusj i samme slengen:)

Middagen ble servert hos oss, ris med mango og banan, nam nam…

Dag 24: Hjemmelengsel og velkomst!

I dag har hjemmelengselen virkelig dominert og følelsen av at det er en hel evighet til jeg endelig lander på Værnes har ikke gjort dagen særlig lysere. Heldigvis var dagen i barnehagen kjempebra, opplegget vi har laget er morsomt å jobbe med og barna blir bare herligere og herligere:)

På kvelden kom de fire nykommerne til byen! De er også fra Dronning Maud og skal være her i fem uker. Vi er så å si naboer, så vi gikk rett bort dit da vi hørte de hadde kommet frem. Det er rart å tenke på at de nettopp har kommet hit, jeg prøver å huske alle tankene jeg hadde da vi først kom, da alt var nytt og litt skummelt. Rart at jeg har sånn hjemmelengsel i dag, mens de sikkert har sommerfugler som enda ikke har falt til ro!

Dag 23: Begravelse

Omtrend midt i skoledagen ble jeg og Hilde ropt på av sjefen selv. En dame i skolestyret har gått bort, og vi to skulle være med på begravelse. Det var så vidt vi fikk si ifra til de andre før vi ble tullet inn i hver vår kanga og satt på skolebussen sammen med 6. og 7. klasse samt noen av lærerne. Vel fremme ble vi geiledet inn i en bakgård hvor det allerede var masse folk. Det virket ikke som om det var noe system i stolenes plassering, folk satt overalt og i alle retninger, så det var vanskelig å forestille seg hva som skulle skje. Vi ble plassert rett foran et bord, som viste seg å være en matstasjon.Alle tok seg mat og spiste, med hendene så klart. De neste to timene (eller så) var fylt med en blanding av allsang og hysteriske gråteanfall. Det var flere sterke og emosjonelle øyeblikk som gjorde at jeg måtte holde igjen tårene flere ganger.

Plutselig reiste alle seg og stilte seg i en kø, vi skulle forbi kista og ta farvel før vi dro til kirken. Vi forberedte oss på åpen kiste for sikkerhetsskyld, men den så lukket ut fra fotenden, som var veien vi kom fra. Det viste seg at den ikke var helt lukket likevel, men hadde en åpen luke slik at man kunne se ansiktet, noe som gav meg en liten støkk.

Når alle hadde kommet seg til kirka startet en tre timer lang seremoni der, noe som er ganske så lenge når alt foregår på et ukjent språk (nærmere sagt Swahili). Vi fikk i det minste med oss at stemningen her var mye lettere. Det virket som de snakket om hvordan hun har det i himmelen ettersom Hilde fikk med seg en setning om at hun spilte fotball der, og folk klappet og lo. Det kunne nesten virke som om minnestunden og det triste kom først, og starten på å tenke positivt og fremover under seremonien i kirka. Det var en lang og litt tøff dag, men er likevel glad vi fikk muligheten til å overvære en viktig tradisjon her i Tanzania.

Dag 22: Fool me once, fool me twice...

Etter en halv dag tilbrakt på hotellrommet mens de andre var på stranda sjekket vi ut og heiv oss på en Daladala (en van som fungerer som buss) til Tanga. Når vi syntes bussen fra Tanga til Korogwe den første helga var stappfull hadde vi tydeligvis ikke helt forstått konseptet fullastet enda! Det var trøkka så mange seter inn i bussen at det ble umulig å få plass til bena, men allikevel måtte folk sitte på hverandres fang, stå halvveis (det var nemlig ikke høyt nok under taket) overalt og henge ut av døra, men ved så å si hvert busstopp ble det magisk nok plass til noen flere. Var allikevel kjempefornøyd med turen, delvis fordi det gikk fortere enn med en stor buss, men aller mest fordi jeg så en ape som kula’n i et tre langs veien, mitt første eksotiske dyr:)

Når vi kom til Tanga gikk vi for å spise middag på Pizza D’amore, samme sted vi var første helga. De hadde selvfølgelig helt nydelig mat, men det beste var nok do-besøket! De har den fineste doen jeg har sett i Tanzania, og luksusdyret i meg stortrivdes på et rent og innbydende bad:)

Når vi kom til Tanga på fredag spurte vi når siste bussen til Korogwe går på søndager og fikk beskjed om at det var kl. 21.00, noe som selvfølgelig ikke stemte. Den siste bussen går visst i seks-tiden, lurt igjen! Vi måtte bare ta taxi, noe som er fem ganger så dyrt, og antakelig var akkurat det de vi snakket med på fredag ville vi skulle! Pyton….

Dag 21: Paradis

Etter avtale med Hothot i går ble vi hentet kl. 08.00 for en dag med snorkling i det indiske hav. Vi var de eneste som skulle reise, og fartøyet var en lang og gammel trebåt med to fiskere som båtmenn og guider. Første stopp var Masiwa Island, en sandbank midt ute i havet, antakelig laget av to-tre møtende strømmer. Havet som omgav øya var knall blått og turkis, og selve øya bestod av silkemyk sand, dette var virkelig paradis! Vi solte oss og badet mens tiden fløy sinnsykt fort av gårde, så plutselig skulle vi videre. Neste stopp var et naturreservat med korallrev, det var tid for snorkling. Etter noen betryggende ord fra kapteinen om at det ikke var hai her hoppet vi uti med store håp om å se masse fin fisk, noe vi selvfølgelig gjorde:)

Etter en strabasiøs retur i høy sjø var vi på land igjen i fire-tiden, og gikk for å ordne oss til middag på hotellet. På vei inn i dusjen fant jeg ut at jeg var blitt helt sykt solbrent, over hele meg! Husket snart at sist jeg smurte meg var med en gang vi kom i land på Masiwa Island, altså i ti-tiden… sånn kan det gå når man har det artig og tiden flyr, ups! Det var allikevel den beste dagen hittil, helt herlig:)

Dag 20: Pangani, here we come :)

Etter endt dag i barnehagen hev vi oss rundt og kom oss på første og beste buss østover, helgen skulle nemlig tilbringes i Pangani, som er ca. fem mil sør for Tanga. Etter to klamme og kvalme timer var det rett på en ny busstur, som om mulig var enda klammere og kvalmere, men etter to nye timer kom vi endelig frem til helgens destinasjon. Vi ble ropt rett inn på turistkontoret i byen og tatt i mot av Hothot som geleidet oss gjennom jakten på et dugelig hotell, det vi hadde plukket ut på forhånd var nemlig gjort om til diskotek! Vi endte opp med å ta inn på Stop Over Bar som kostet oss hele 8000 shilling (20 NOK) i døgnet pr. dobbeltrom, helt overkommelig og langt ifra budsjettsprengende. Og, siden vi hadde dusj, det ikke var mugg på rommene og vifta vår fungerte var det egentlig ganske så perfekt.

Dag 19: Oppklaringen!

Dagen startet med en beskjed om at vi måtte lære barna en sang innen i morgen fordi de skulle opptre på åpningsseremonien til Hills Views nye Secondary school. Vi var ambisiøse nok til å velge ”Imba”:

˙/. Imba wote pa moja, imba kwa foraha.˙/.
˙/.Kila mmoja aimbe sana, kila mmoja aimbe wimbo.˙/.

˙/.Singing all together, singing just for joy.˙/.
˙/.Everybody is singing a song, everybody is singing a song.˙/.

Det viste seg fort at det var et dårlig valg ettersom barna ikke kunne sangen fra før av, så vi gikk for “head and shoulders, knees and toes” istedenfor. Det ble allikevel en ganske vanskelig oppgave å få øvd inn opplegget vi hadde tenkt med sangen da vi til vår store frustrasjon ikke fikk noe hjelp fra de som jobber i barnehagen. Møtet vi hadde etter endt skoledag kom derfor i grevens tid!

Møtet var veldig oppklarende da det viste seg at de som jobber i barnehagen har fått beskjed om å kutte ut all undervisning og la oss ta over styringen helt fra starten av, problemet var bare at ingen hadde sagt ifra til oss om det… Ikke rart at strukturen vi forventet å finne har vært fraværende, og jeg tør ikke engang forestille meg hvor håpløse de må synes vi har vært som omtrent ikke har hatt noe opplegg i det hele tatt. Vi forklarte at vi er her for å observere hvordan de gjør ting her og med det lære av dem i minst like stor grad som de skal lære fra oss. Vi ble derfor enige om å dele opp uka; vi har ansvaret for mandag og tirsdag, de for onsdag og torsdag, fredag brukes till eventuelle turer og ute-aktiviteter.

Dag 18: En stor og god oppdagelse

I dag skulle vi ta over ansvaret i barnehagen, og vi bestemte oss for å starte med norske tradisjoner; frilek! Vi satte også i gang noen aktiviteter som tegning og lego. Etter frokosten hadde vi samling med tre av de fem gruppene vi har laget (har hatt de to andre tidligere i uka) hvor vi introduserte elementer fra det tverrfaglige prosjektet vi har planlagt. Det ble en bra dag i barnehagen:)

Etter lunsj og Swahili kurs gikk vi ”oppover bakken”, som er bare ett steinkast unna huset våres, for å se om de hadde noe frukt og grønt vi kunne kjøpe til middag. Vi fikk en stor og god overraskelse, der hadde de jo alt vi trenger og mer til… Hvorfor har ingen fortalt oss dette før? Blir fantastisk å slipp å gå hele veien til markedet så å si hver dag:)

Dag 17: The rain came bearing presents I really didn't like!

I dag var vi med og intervjuet en ny førskolelærer som skal begynne her sammen med praksisveilederen vår, etter beskjed fra sjefen selv. Han ville tydeligvis ha vårt synspunkt på om hun var egnet for jobben, men ettersom hun begynte å jobbe allerede i dag var hun nok på kontrakt allerede! Det var uansett veldig interessant ettersom hun har studert Montessori pedagogikk og vi kunne hente ut informasjon angående det. Jeg tror hun vil være en ressurs her hvis hun klarer å bruke sin erfaring sammen med programmet og planene på denne skolen.

Etter et kort møte med praksisveileder fikk vi vite at vi egentlig skulle tatt over ledelsen i barnehagen etter bare tre dagers observasjon! Denne informasjonen var helt ny for oss ettersom vi har forstått det som at vi skal observere hele perioden med unntak av noen få prosjekter, vi trenger derfor å omstille oss litt fort. Jeg tror uansett det er en god og nyttig opplevelse for oss, ettersom denne praksisperioden vanligvis har ledelse som fokuspunkt. Det er bare viktig at vi husker på at en av de større grunnene til at vi er her er for å observere hvordan førskolen fungerer her i Tanzania, slik at en del av deres program også må inkorporeres inn i de planene vi måtte legge.

Innen lunsjen var ferdig inntatt åpnet himmelen seg for første gang mens vi er her! Det pøste virkelig ned, og vi benyttet sjansen til å få fylt opp flasker, bøtter og baljer med vann og til å få tatt oss en dusj i bakgården! Det ble en kald, men god opplevelse:)

Vi har hørt at med regnet kommer myggen, noe vi observerte på en kort handletur, men det skulle snart vise seg at også andre kryp og krek dukker frem etter et regnskyll! Når kvelden og mørket begynte å senke seg hørte vi plutselig noe som minnet om nytt, kraftig regn eller hagl som slo mot vinduet over bakdøra. Vi konsentrerte oss alle med å lokalisere lyden da en, så to, så fem, så flerfoldige (kan ikke engang telle så langt!) enorme uidentifiserte flygende objekter snek seg inn i hver sprekk og hvert hull og inn i stua vår. De flakset og vimset overalt, og vi satte straks i gang ett hylekor (jeg hylte faktisk så mye at jeg ble hes!) med tilhørende hopping og dansing i sofaen og rundt om i huset. Utenfor var scenarioet om mulig tusen ganger verre, det virket som om alle ville inn til oss og jeg følte meg som en karakter i en skrekkfilm. Frode mente at det var flygende maur, men de så da alt for store ut?
Plutselig banket det på døren, det var Emmanuel og Kaan som hadde lagt merke til panikken som bredte seg inne hos oss, vi hadde jo selvfølgelig gardinene åpne, og alle naboene får nok noe å le av i lang stund fremover… De fortalte at Frode hadde rett, det var flygende maur som var vekket av regnet for å så komme til lyset for å dø! Og sant nok, huset så ut som en gravplass innen kvelden var omme.

Maurene var visstnok ikke farlige, noe som ikke hjelp meg en døyt, for jeg var mest bekymret for den ukontrollerbare oppførselen deres der de fløy rundt overalt, og ville absolutt ikke ha dem i ansiktet eller gud forby munnen! Da kunne de fortelle meg at dette var jo en delikatesse og at naboene i dette øyeblikk samlet som gale i bøtter, for å fritere/steke og spise som snacks, det var nemlig masse proteiner i slike maur!!!!! Vi ble invitert på smaksprøve hos naboene da vi viste dem baksiden av huset, og lot dem plukke der. Vi har nemlig flest flygende maur av alle, hurra!

Dag 16: Mango mani

Lunsjen i dag bestod av ris med mango og banan til, nam nam.. Jeg har fått dilla på mango, noe som er litt merkelig siden jeg aldri har likt det før! En grunn kan være at det visstnok er stor forskjell på mangoen her og den man får kjøpt i Norge, noe som virker veldig logisk ettersom alt annet av frukt og grønt smaker mye ferskere og helt himmelsk i forhold til det man finner i butikkene hjemme. Ser for meg en stor skuff når jeg må begynne å spise importvarer igjen!

Dag 15: Vannmangel!?!

Idag skulle vi egentlig paa fjelltur med Emmanuel, men jeg ble hjemme siden jeg ikke foelte meg i bra nok form til aa bli med paa et slikt ambisioest oppdrag som aa bestige mount Kwamasimba… Jeg gjorde derimot litt lekser og sloeva litt foran dataen foer jeg gikk for aa hente vann. Vi har nemlig ikke faat vann i huset enda, men vi har laert oss aa bli veldig flinke til aa spare, ikke en eneste draape faar gaa til spille! Alt vannet som brukes til oppvask, klesvask, haandvask osv bruker vi til aa skylle ned i doen med! Det har til og med kommet til det punktet hvor vi faar daarlig samvittighet hvis vannet vi skyller ned med ikke har vaert brukt til noe annet foerst:) Rennende vann kommer dessuten ikke foer regntiden, noe som gir litt ambivalente foelser… vann i springen – masse regn – vann i springen, hmmm…
Halveis nede ved skolen moette jeg Babu som sa jeg kunne fylle vann hos sjefen selv. Merkelig nok har nemlig han vann, selvom han bor saa og si like mye "up the hill" som vi gjoer! Uansett, mye kortere vei, saa bare glad til jeg:)

Naar de andre kom slitne og skitne hjem fra en knall tur (haaper de gidder aa guide meg litt rundt senere:) lagde vi lunsj foer vi satte igang med skolearbeid! Vi skrev og tegnet ferdig boka om "The monkey that could count to ten", gleder meg til aa lese den sammen med og for barna:)

Dag 14: Kili-time!

Vi startet dagen tidlig med aa dra inn til byen for aa komme oss paa nett, vi fant frem etter litt om og men, og slo oss ned ved hver vaar pc. det ble nok en opplevelse med aa stirre paa ett timeglass som snus opp og ned I evigheter, men fikk da lagt ut noe tilslutt! Og, siden vi fant internettkafe her faar vi kanskje blogget oftere ogsaa:)

Resten av dagen brukte vi paa aa utforske markedet. Der var det masse spenneende aa se paa, det fantes butikker med alt fra kjolestoff og haandklaer til kjoekkenutstyr og elektriske artikler, men mat er selvsagt dominerende. Vi har blitt ganske saa flinke til aa handle paa markedet, tror vi i alle fall (det kan jo godt hende vi fortsatt faar wazungu-priser, men det er uansett billig, en-to kroner for en veldig god og stor mango:) Jeg har ogsaa funnet ut at jeg fint kunne klart meg som vegetarianer, vi spiser nemlig hjemme mesteparten av tiden, og vi har ikke lagd eller kjoept noe kjoett enda. De har kjoett i en fryser paa mr. Discount hvor vi handler iblandt, men noen aapnet fryseren en dag vi var der, og stanken av raattent kjoett bredte seg straks i hele rommet. Vi kommer med andre ord ikke til aa begynne aa lage kjoett hjemme heller!!!

Paa kvelden var vi invitert paa middag til Kaan, der fikk vi faktisk kjoett, som ble svelget med bade tvil og glede… maten var god, og selskapet likesaa. Etter middag var det Kili-time saa vi gikk vi til Mamba club for en Kilimanjaro oel eller to:)

Dag 13: Syk:(

Våknet og følte meg uggen men dro likevel i barnehagen, noe som ikke fungerte helt bra. Jeg hadde null energi, og måtte bare innse nederlaget ved å gå hjem. Sov og sov, spiste lunsj da de andre kom hjem, og sov litt til. Følte meg etter hvert ganske bra, så ble med da de andre skulle til byen og handle litt. Vi spiste Sambosa og drakk en brus på mr. Discount før vi gikk hjem igjen. Halvveis på tilbakeveien måtte jeg bare løpe, og rakk så vidt hjem før det ble katastrofe! Jeg vet ikke hva det er, men kroppen min vil tydeligvis ikke ha mat i dag… Jeg måtte derfor bare bli hjemme da de andre dro på middagsbesøk hos familien til Emmanuel, noe som garantert er kjempekoselig. Kan ikke noe for at jeg føler meg litt ensom, men håper selvfølgelig de koser seg masse:) Jeg skal se på Madagascar 2 og snakke litt med kjæresten i telefonen etterpå, så satser på en forholdsvis bra kveld ut fra forutsetningene:)

Dag 12: Innbrudd!!!

Dagene i barnehagen blir bare bedre og bedre, så stemningen var god på vei hjem etter endt arbeidsdag. Stemningen endret likevel fort karakter da Gry ikke fant mobilen sin og vi oppdaget at bakdøra var bryt opp, vi hadde hatt innbrudd!!!

Heldigvis fant vi fort ut at de bare hadde fått med seg mindre verdier: Grys mobil, Frodes nye høytalere, min fine, nye i-pod med Madeleine gravert på baksiden og noen penger. To av pc’ene og ett pass lå fremme, så de var tydeligvis ikke interessert i dem! Vi gikk for å varsle fra, og plutselig var leiligheten vår overfylt med nysgjerrige og bekymrede naboer, lærere og sjefer fra skolen, samt politiet. Alle ville se, hjelpe og uttrykke sin forferdelse over at dette kunne skje, noe jeg synes var veldig hyggelig og søtt. Politiet fikk fort noen mistenkte, og tok med seg en ung gutt til avhør. Vi fikk nye, store bolter på begge utgangsdørene, og har nå vakter som patruljerer utenfor om nettene, betryggende og skremmende på en gang. Jeg tror nok at det bare er en forsikring for vår del, det virket nemlig som mange var bekymret for at vi skulle være redde. Jeg er opprinnelig ikke redd her, men etter noe sånt begynner man jo å lure litt! Jeg trodde virkelig ikke at noen kom til å komme inn her i det hele tatt, av respekt for sjefen selv. Men, ifølge ryktene er det noen ”pot-heads” som bor i et skjul nedi skråningen her som er hovedmistenkte, og ettersom de stjal alt kjøkkenutstyret til naboen også, var de nok bare desperate. Dessuten blir nok de fleste av småtyvene i nabolaget skremt av eksempelet som politiet har tenkt til å sette, det er nemlig ikke godtatt å stjele fra Wazunguene som er under vingen til sjefen selv!

Dag 11: Kiswahili

Prosjektet våres i barnehagen i dag var å få delt inn barnegruppa i fire faste grupper. Det var en kjempegod idé som fort viste seg å være katastrofal! Ingen av barna skjønte noen ting, og vi ble ganske frustrert etter flerfoldige tafatte forsøk på å samle gruppene igjen etter å ha gitt slipp på dem etter første samling. På slutten av dagen bestemte vi oss for å gi barna legoen vi har kjøpt til dem, og jeg forberedte meg på en ny runde med kaos. Det er nemlig ikke særlig mange leker i barnehagen, så hver gang det blir tatt frem noe blir alle halt gale og vil ha alt for seg selv. Jeg ble mildt sagt positivt overrasket, det ble nesten ikke noe krangling:)

Vi hadde vårt første Kiswahili-kurs i dag og begynte med verb, lærte kjempe mye som er nyttig i barnehagen og samspillet med barna. Gleder meg til vi begynner å mestre språket!

Dag 10: ”You look smart”.

I dag introduserte vi finger-/hånddukkene vi skal bruke i vårt tverrfaglige prosjekt til barna i barnehagen, det var kjempegøy, blir artig å komme ordentlig i gang! Vi fikk og vært med på to undervisningstimer; Kiswahili og Science. Alt i alt, en bra dag i barnehagen:)

Jeg og Hilde fikk flettet håret i dag, herlig. Hun som flettet hadde ikke strikker til å feste håret med, afrikansk hår holder seg nemlig sammen av seg selv, så må ha hestehale for at de ikke skal gå opp. Det hele kostet oss 1500 shilling hver (7,50 NOK). Da vi hentet vann senere på kvelden, passerte vi noen jenter fra internatet. ”You look smart” var responsen jeg fikk på mitt nyflettede hår, og med tanke på at nettopp det er et fokuspunkt fra skolen sin side regner jeg med at det ikke ser så aller verst ut heller, med andre ord var det vel verdt det:D

Dag 9: Early riser!

Jeg er faktisk først oppe nesten hver dag, merkelig…..

Dagen i dag brukte vi til skolearbeid, vaske klær (hengt på en tørketråd festet med Gaffa-teip:) og spille amerikaner/tanzanianer på kvelden.

Dag 8: The beach, the bus and the bananas…

Våknet kl halv fire i natt av at pustevansker, det luktet mugg, og den befant seg mest sannsynlig i puta, madrassen, myggnettingen eller alle overnevnte. Lærdom til neste utflukt; ta med mest mulig slikt selv!

Etter å ha sjekket ut dro vi på Tanga Yatch-club for å tilbringe formiddagen på stranda. Stranda her var ikke så fin som den i går og siden det var overskyet så vi heller litt standup med Eddie Izzard på pc’en til Frode. Det viste seg senere at skjult sol også brenner, og alle unntatt Hilde ble knallrosa. Etter lunsj dro vi til bussholdeplassen, fast bestemt på å klare oss uten hjelp fra Laurent (vår ”tour-guide” her i Tanzania, etter anbefaling fra vår praksisveileder). Vi måtte likevel kaste inn håndkleet rimelig raskt og innrømme at vi trengte litt veiledning midt i alt kaoset. Vi kom oss endelig på en buss, og jeg har aldri vært med på noe mer absurd. Bussen var så stappfull som den kunne bli. Den hadde seter man kunne slå ut i midtgangen slik at alle veier ble sperret, og folk måtte klatre for å komme seg fram og tilbake. Mange sto, og noen hang til og med ut av døra i perioder. For hvert busstopp kom det på flere folk enn det gikk av, men på magisk vis ble det plass til alle.

Da vi endelig kom tilbake til Korogwe føltes det mer hjemme og trygt enn før vi dro, noe som var en god og artig oppdagelse. Vi gikk rett på markedet for å handle mat og kjøpte og en hel haug med bananer, som vi selv syntes vi betalte en veldig god pris for. Når vi kom hjem viste det seg at bananene var harde som stein og Hilde mente at de fint kunne brukes som lim etter å ha smakt på en, ikke rart damene vi kjøpte de av lo så mye! Det er kanskje ikke så lurt å prute likevel?

En takk til kjæresten

Petter: ”Du må pakke gaffa-teip”
Madeleine: ”Næsj, tar bare plass, kommer ikke til å få bruk for det likevel…”
Petter: ”Jo, den skal med!”

Og glad er vi for det:) Her kommer en foreløpig liste over bruksområder for gaffa:

1. Feste gardinene som står rett ut fra vinduene ved det minste vindkast.
2. Holde fast mobildekselet til Hilde.
3. Henge opp speilet på badet.
4. Feste bladet på brødkniven til skaftet.
5. Merke drikkeflaskene så vi vet hvem som er hvem sin.

Vi har også store planer om å lage en hyllekant i kjøleskapsdøra så ikke alt detter ut hver gang vi åpner den, samt ordne en hylle til dusjartikler på badet. Flere gode bruksområder dukker nok opp underveis…

Sender derfor ut en stor takk til Petter fra wazunguene på eventyr i Afrika:)

Dag 7: Tålmodighetsprøven

Endelig fikk vi kommet oss til en internettkafé og forventningene var store sa vi skulle sjekke mail, facebook, legge ut egne blogger og lese andres. Det viste seg i midletidig fort at prosjektet ble vanskeligere enn først antatt da bare to av oss kom seg på nett! Om det er noe jeg hater så er det å vente, så det å sitte og stirre på en skjerm som kun viser et timeglass som snus i det som føltes som en hel evighet ble litt av en tålmodighetsprøve! (Grunnet tregt nett blir det nok ikke noen bilder på bloggen min, men det får bare være:) Uansett, vi fikk omsider lagt ut bloggene våre og fikk spist en lunsj som var sterkt etterlengtet av oss alle. En ny lærdom ankom: når magen er tom blir stemningen stadig mer amper… eneste løsning: få opp blodsukkeret, koste hva det koste vil. Maten var riktignok god den, men den kostet også en raskt praiet drosjetur, da magen slo seg vrang for første gang på denne turen.

Magen roet seg heldigvis fort, og det ble tid for stranda. Vi kledde oss passende for anledningen, betalte 500 shilling hver (det vil si 2,50 NOK) for å komme inn på en ”Swimming Club” og la oss ned i sola. Dette var tydeligvis ikke normal oppførsel på stranda her i Tanzania, alle andre satt nemlig på stoler under tak og i skyggen og samtlige øyne vendte fort mot oss bleikinger som la oss ned på bakken. Det hele ble ikke bedre da vi dro frem Letramix, men vi hadde uansett en fantastisk deilig ettermiddag på stranda, badet og koste oss:)

Et østerriksk par spurte helt uten videre om vi kunne passe på tingene deres mens de badet, de lurte ikke engang på hvor vi var fra og det er rimelig å anta at de dømte oss kun etter hudfargen. Vi opplevde denne uforbeholdne tilliten som merkelig og Frodes vitsing om å starte opp med organisert kriminalitet mot hvite folk som er på ferie her, ble plutselig mer reell og sannsynelig.

Middagen spiste vi på Kiboko, noe som viste seg å være ganske så budsjettsprengende (om Gry skulle få sagt det selv:), men siden både maten og servicen var god var det verdt de ekstra kronene!

Dag 6: Med bokser i Tanga

Endelig helg, og vi fikk godkjennelse fra sjefen selv om at helgtur til Tanga var godkjent.

Dagen startet i barnehagen, arti å endelig møte barna, de er så herlige… De har egentlig en fast timeplan som de følger i barnehagen, men ettersom førskolelæreren var syk ble det ingen timer i dag. Ikke noe vikar her i gården nei! Jeg og Hilde lærte noen av barna en klappe-lek, og en sang vi har oversatt fra norsk:

Monkey monkey, bongo bongo, do you know what he can do?
He can climb up, bongo bongo, high up in a tree.

Monkey monkey, bongo bongo, sitting in a tree,
When he shakes it, bongo bongo, big nuts fall down on me.
AAAUUU…

Vi sluttet av i 12-tiden, vasket hele huset og pakket det vi trengte for helgtur. En fra skolen ringte en taxi som skulle kjøre oss til bussholdeplassen. Taxisjåføren lurte på om vi ville bli kjørt hele veien for sixteen-thousand shilling, noe vi takket ja til, ettersom det bare ville bli tusen shilling dyrere enn bussturen. Da vi kom frem viste det seg i midlertidig at han ville ha sixty-thousand! Jeg er mektig lei av å føle meg lurt, og kjenner at jeg snart ikke stoler på noen afrikanere. Det er en utrolig kjip følelse, ettersom jeg vanligvis er naiv nok til å tro på det gode i alle, og jeg håper virkelig at inntrykket blir rettet på snart.

Vi tok inn på ”Inn by the sea”, skiftet til badetøy og gikk rett ned til stranda, som bare var ett par trappetrinn unna. Første bad i Tanzania og det Indiske hav, tett fulgt av første dusj i Tanzania, fantastisk:) Vi spiste middag på en pizzarestaurant i nærheten, tok min første øl, og drakk Amarulla til dessert. På hotellet spilte vi Geni og Fantasi i en overtrøtt stemning, før det ble leggetid i en litt luguber seng. Dagen var rett og slett helt herlig alt i alt:)

Dag 5: Secondary school graduation

Sjefen selv var invitert på en eksamens seremoni for en secondary school i byen, og vi fikk være påheng. Etter ordre fra sjefen spiste vi chapati og drakk te på veien, men sjåføren fikk allikevel skylden da sjefen trodde vi var sent ute. Det viste det seg at vi ikke var sene, og ventetiden ble lang og lengre før det hele startet. Plutselig fyltes rommet med sang, og vi fikk alle gåsehud. Seremonien var vakker med sang, dans og drama, og lang med taler på Swahili.

På kvelden var det middag hos Emmanuel, og en kort tur på en kafé:)

Dag 4: Wazungu-time

I dag ordnet vi opp i formaliteter under møtet med sjefen selv, som vi og spiste middag hos senere på kvelden. Maten var god og selskapet godt, men merker likevel at jeg setter stor pris på all vår Wazungu-time. Det å møte andre er fortsatt veldig anstrengende, tenker konstant på hvordan jeg tar meg ut, hvordan jeg står, sitter, snakker og oppfører meg. Det blir fort slitsomt! Det er allikevel en viktig del av denne opplevelsen; hvordan er det å være minoritet i det ukjente?

Dag 3: Alle lydene…

Klokka er 06.34, fuglene kvitrer, hønene kakler, endene kvakker og hanen galer rett utenfor ett av vinduene mine. På tide å stå opp og si velkommen til dag 3.

I dag har vi hatt ett møte om at vi skal ha ett møte i morgen, ting tar tid i Afrika… Virker ikke som vi skal begynne å jobbe i barnehagen med det første, men det er allikevel utrolig mye å lære og oppleve!

Gikk en snarvei, som viste seg å være en omvei, til byens beste restaurant, White Parrot, sammen med Emmanuel. Lærte at Korogwe er en stor by med hele 200.000 innbyggere, noe som er ganske mange flere enn de 350 jeg hadde trodd på forhånd. En tur-bok hadde kanskje vært tingen, må huske på det til en annen gang! Emmanuel fortalte også at Wazungu er et positivt ladet ord, ettersom de hvite europeerne står øverst av menneskene, og rangerer rett under gud og englene. Creepy…

Vel fremme på White Parrot så vi rennende vann for første gang i dette landet, noe som ble fulgt av gledeshyl, ekstatisk latter og smil fra fire norske tullinger. Hahaha:) Vi spiste buffet, og koste oss.

Når vi kom hjem vasket jeg håret sammen med Hilde, kanskje inspirert av det rennende vannet? Uansett, det var sykt godt!

Dag 2: Mango og grønn appelsin

Dag to startet tidlig med omvisning rundt omkring på Hills View, vi møtte lærerne på Primary-school og ble kjent med Emmanuel. Han tok oss med til byen og sørget for at vi fikk oss afrikanske simkort, og en omvisning på markedet. Frode lagde god middag, og desserten ble servert hos Babu i form av nydelig mango og grønne appelsiner som smakte litt lime, nam nam.

Vi har alle lyst til å lære Swahili, og brukte kvelden til å teipe opp ord på ting rundt om i leiligheten:
Seng – Kitanda.
Kjøleskap – Friji.
Dør – Mlango.

Har også lært oss Wazungu, som betyr hvite europeere, ettersom dette ofte blir ropt ut når vi går rundt i gatene her – Wazungu, Wazungu, med glade barnestemmer.

Dag 1: Good morning Africa!

Turen mot Tanzania startet allerede fredag med fly fra Trondheim til Rygge. Det ble bursdagsmiddag hos Ingrid-Helene, og en god natts søvn før tidlig avreise til Gardermoen og en kjapp flytur til London, Heathrow. Der var vi i fem timer, og rakk en god middag på en Gordon Ramsey restaurant! Flyturen til Dar es Salaam i Tanzania tok heldigvis bare ni timer, og ikke 12 som vi hadde trodd…

Vi ble vekket i seks-tiden søndag morgen og hang ut av vinduet for å prøve å se noe av vårt tremåneders lange hjemland, sommerfuglene fikk litt ekstra fart og det hele begynte å bli mer og mer reelt. På flyplassen ble vi møtt av Mr. Semkiwa, som er vår praksisveileder under dette oppholdet. Vi trodde vi skulle kjøre bil til Korogwe, men isteden ble det en busstur som skulle vise seg å bli veldig lang og strabasiøs. Etter fem grufulle timer stoppet endelig bussen på en rest-stop i Korogwe. Etter en jomfru-tur på do med hull i bakken, ble vi hentet av skolesjåføren som kjørte oss til barnehagen/skolen vi skal jobbe på, Hills View.

Vel fremme ble vi møtt av glade barn som veldig gjerne ville bære tingene våre, og selv om vi som nordmenn gjerne vil gjøre alt selv, måtte vi bare la dem ta over når vi så i ansiktene deres hva det betydde for dem. Huset våres er nok et av de fineste i nabolaget, og ligger ”up the hill”. Ettersom det har vært tørke en god stund er det ikke nok trykk i vannreservatene til at det når oss, så vi er altså uten rennende vann i tre-fire uker. Det er en nyttig og lærerik opplevelse å måtte tenke på hvor mye vann vi bruker, enda vi får levert på døra om bøttene våre skulle gå tomme.

Da tiden for den første natta på dette kontinentet meldte sin ankomst fant jeg en kakkelakk og en enorm edderkopp på rommet mitt, dette ble fulgt av hyling og flere gode forsøk før de endelig ble jaget på dør av Hilde og Frode.
Følelsen av å være her er uvirkelig, jeg bytter på å glede meg til å begynne dette eventyret og å savne hjem til tryggheten. Vi vil nok møte mange prøvelser mens vi er her, så det er viktig å ha i minne at det var derfor jeg ville hit. Etter å ha snakket med kjæresten og trukket myggnettingen godt over hele meg, sovnet jeg heldigvis ganske snart.