Dag 17: The rain came bearing presents I really didn't like!

I dag var vi med og intervjuet en ny førskolelærer som skal begynne her sammen med praksisveilederen vår, etter beskjed fra sjefen selv. Han ville tydeligvis ha vårt synspunkt på om hun var egnet for jobben, men ettersom hun begynte å jobbe allerede i dag var hun nok på kontrakt allerede! Det var uansett veldig interessant ettersom hun har studert Montessori pedagogikk og vi kunne hente ut informasjon angående det. Jeg tror hun vil være en ressurs her hvis hun klarer å bruke sin erfaring sammen med programmet og planene på denne skolen.

Etter et kort møte med praksisveileder fikk vi vite at vi egentlig skulle tatt over ledelsen i barnehagen etter bare tre dagers observasjon! Denne informasjonen var helt ny for oss ettersom vi har forstått det som at vi skal observere hele perioden med unntak av noen få prosjekter, vi trenger derfor å omstille oss litt fort. Jeg tror uansett det er en god og nyttig opplevelse for oss, ettersom denne praksisperioden vanligvis har ledelse som fokuspunkt. Det er bare viktig at vi husker på at en av de større grunnene til at vi er her er for å observere hvordan førskolen fungerer her i Tanzania, slik at en del av deres program også må inkorporeres inn i de planene vi måtte legge.

Innen lunsjen var ferdig inntatt åpnet himmelen seg for første gang mens vi er her! Det pøste virkelig ned, og vi benyttet sjansen til å få fylt opp flasker, bøtter og baljer med vann og til å få tatt oss en dusj i bakgården! Det ble en kald, men god opplevelse:)

Vi har hørt at med regnet kommer myggen, noe vi observerte på en kort handletur, men det skulle snart vise seg at også andre kryp og krek dukker frem etter et regnskyll! Når kvelden og mørket begynte å senke seg hørte vi plutselig noe som minnet om nytt, kraftig regn eller hagl som slo mot vinduet over bakdøra. Vi konsentrerte oss alle med å lokalisere lyden da en, så to, så fem, så flerfoldige (kan ikke engang telle så langt!) enorme uidentifiserte flygende objekter snek seg inn i hver sprekk og hvert hull og inn i stua vår. De flakset og vimset overalt, og vi satte straks i gang ett hylekor (jeg hylte faktisk så mye at jeg ble hes!) med tilhørende hopping og dansing i sofaen og rundt om i huset. Utenfor var scenarioet om mulig tusen ganger verre, det virket som om alle ville inn til oss og jeg følte meg som en karakter i en skrekkfilm. Frode mente at det var flygende maur, men de så da alt for store ut?
Plutselig banket det på døren, det var Emmanuel og Kaan som hadde lagt merke til panikken som bredte seg inne hos oss, vi hadde jo selvfølgelig gardinene åpne, og alle naboene får nok noe å le av i lang stund fremover… De fortalte at Frode hadde rett, det var flygende maur som var vekket av regnet for å så komme til lyset for å dø! Og sant nok, huset så ut som en gravplass innen kvelden var omme.

Maurene var visstnok ikke farlige, noe som ikke hjelp meg en døyt, for jeg var mest bekymret for den ukontrollerbare oppførselen deres der de fløy rundt overalt, og ville absolutt ikke ha dem i ansiktet eller gud forby munnen! Da kunne de fortelle meg at dette var jo en delikatesse og at naboene i dette øyeblikk samlet som gale i bøtter, for å fritere/steke og spise som snacks, det var nemlig masse proteiner i slike maur!!!!! Vi ble invitert på smaksprøve hos naboene da vi viste dem baksiden av huset, og lot dem plukke der. Vi har nemlig flest flygende maur av alle, hurra!