Dag 4: Wazungu-time

I dag ordnet vi opp i formaliteter under møtet med sjefen selv, som vi og spiste middag hos senere på kvelden. Maten var god og selskapet godt, men merker likevel at jeg setter stor pris på all vår Wazungu-time. Det å møte andre er fortsatt veldig anstrengende, tenker konstant på hvordan jeg tar meg ut, hvordan jeg står, sitter, snakker og oppfører meg. Det blir fort slitsomt! Det er allikevel en viktig del av denne opplevelsen; hvordan er det å være minoritet i det ukjente?