Dag 59: Helledussen...

I dag var jeg på rom 1 på barnehjemmet, altså med de aller minste. De var så små og så nydelige, helledussen… Da de skulle ha frokost, hjelp jeg til med å mate. Siden de ikke har tåteflasker her, bruker de bare vanlige kopper, så jeg var ganske spent på om jeg skulle få til det her når jeg matet en jente som var bare 3 måneder gammel. Men, det gikk kjempefint, og alle barna sovnet fornbøyd etterpå:)

Vi var på barnehjemmet helt til klokka fire i dag, og jeg storkoste meg! Vi ble kjørt ned til byen av sjåføren deres og gikk rett på Lawns hotell for å spise middag. Vi hadde lest at restauranten deres samler på tallerkener, og man får måltidet gratis hvis man har med seg en tallerken fra sitt hjemland! Jeg så i midletidig ikke noen tallerkener noe sted, så ble litt skuffet, men det var godt med burger!

Dag 58: Irente childrens home

Irente Childrens home er et barnehjem i en liten landsby litt lengre opp i fjellet utenfor Lushoto. Det bor ca. 30 barn der, mellom 3 måneder og 2 år. Når barna blir eldre enn dette blir de adoptert bort, de fleste av noen i nærområdet, men også fra Europeere. Barnehjemmet lå i nydelige omgivelser, og hadde en veldig god standard, så jeg ble både lettet og positivt overrasket. Barnehjemmet, som er kristent, driver også en skole. Studentene, som etter hvert blir sertifisert til å jobbe med barn, både jobber og bor på barnehjemmet. Siden de også må betale semesteravgift tjener barnehjemmet inn penger samtidig som de får arbeidskraft!

Etter en rask omvisning ble vi delt inn og satt på hvert vårt rom. Det er tre rom her, inndelt etter alder, og jeg ble plassert på rom 2 i dag. Det var veie-dag (som det er en gang i uka tror jeg), og barna ble veid en og en før vekten nøysommelig ble loggført av studentene. Jeg satt på gulvet og lekte med barna imens, og frem til det ble frokost, som bestod av varm melk. Barna var selvfølgelig superskjønne og veldig kontaktsøkende, de ville opp i fanget med en gang, noe de så klart fikk lov til hos meg:)

Etter lunsj var det leggetid, og vi gikk for å hjelpe en dame som jobber frivillig her. Hun har vært her siden november, og skal være her i til sammen ett år. Hun hadde satt i gang et lekeprosjekt, og vi hjalp henne med å rydde et rom hun skulle bruke som lekerom. Hun fortalte at når hun først kom hit lå barna i sengene sine hele døgnet, men at hun sakte men sikkert hadde overbevist dem om å ta barna ut for å leke på gulvene. Tror hun er en veldig god drivkraft her!

Dag 57: Byen som gråt…

Etter å ha pakket siste rest, gitt bort en del klær, kjøkkenutstyr og mat og vasket oss ut av huset, var det på tide å si farvel til Korogwe med alt og alle vi kjenner her. Vi rakk akkurat å pakke all bagasje inn i daladala’n vi hadde leid før himmelen åpnet seg og det regnet for første gang på en måneds tid, det var nesten som om byen gråt sammen med oss når vi kjørte gjennom den for siste gang!

Etter et par timer var vi fremme i fjell byen Lushoto og fikk sjekket inn på Tumaini hotell. Både byen og hotellet var utrolig nydelig, så tror vi skal kose oss her i de neste dagene. Vi fikk i alle fall en kjempegod start på denne nye delen av eventyret i Afrika:)

Dag 56: Pakkedagen!

I dag var det vår aller siste dag her i Korogwe, i alle fall under denne eventyrreisen, og tiden for å pakke var kommet. Siden vi skal til Lushoto og på safari før vi skal fly til Zanzibar prøvde jeg å pakke lurt. Det tok lang tid, men jeg håper på å bli glad for det senere!

Vi fikk vite at tvillingene ikke har blitt hentet, i alle fall ikke enda, så vi inviterte dem og Patricia på grillingen vi hadde på kvelden. Bibi og Joyce (naboene), Emmanuel og Bruce var også invitert, og det ble en utrolig koselig kveld i godt selskap og med god mat. Tvillingene fikk masse godteri, så de var ganske så fine i farta når de løp rundt i huset hele kvelden. De ville vite hvem som sov hvor, og da de fikk se en vestlig do for antakelig første gang, sperret de begge opp øynene. De måtte begge på do unormalt mange ganger etter det, hehe:)

Veien videre

Plutselig kom den; den siste dagen vår her. Vi har vinket skolebussen avgådre til Dar es Salaam med noen av de siste barna og begynt å pakke og vaske oss ut av huset. I morgen drar vi fra Korogwe, og vi skal ikke tilbake, ikke under dette oppholdet!

Dette er planene våre fremover:

· Jobbe på barnehjem i Lushoto en uke
· Dra til Arusha, være et par dager der før:
· Safari:D
· Zanzibar med sol, strand og slappe dager
· Jobbe på SOS-barnebyer på Zanzibar?

Gleder meg til nye eventyr i dette fantastiske landet:)

Dag 55: "Goodbye our teacher"

Etter enda en super dag i barnehagen var det på tide å si hadet til verdens nydeligste gjeng med unger. En av førskolelærene samlet alle barna inne og forklarte at dette var den siste dagen vår her og at nå skulle vi reise videre før vi dro hjem igjen til Norge, så startet de å synge:


”Goodbye our teacher, goodbye.
Goodbye our teacher, goodbye.
We are sorry, we are sorry, we are sorry to say goodbye.”

Barna reiste seg så og kom frem en og en for å ta oss i hånda og sa “goodbye”. De smilte og lo, det hele var som en lek, men jeg kjente tårene veltet igjennom meg. Det er så trist å tenke på at jeg aldri skal se noen av disse barna igjen. Vi har tross alt vørt her i 2 måneder nå, og jeg er glad i alle av dem. Rare, morsomme, bøllete, klønete, klengete, glade, sjenerte, de har alle sine særtrekk og er de er alle nydelige. Det er vanskelig å tenke på den usikre fremtiden som kanskje venter disse barna, men godt å vite at de heldigvis er fra ressurssterke familier ettersom de går på denne skolen!

Kvelden ble tilbrakt sammen med barna på internatet, vi lekte før middag og litt etter før det ble leggetid:) Jeg fulgte jentene i seng for siste gang og ble så klart litt trist igjen. Jeg kommer til å huske dem for alltid, og er evig takknemmelig for at jeg har fått muligheten til å være her og bli kjent med dem!

Dag 54: Ballonger, Bananer og Bongo Flavour...

I dag arrangerte vi avskjedsfest for barna i barnehagen. Vi blåste opp ballonger, gjorde klar til et par ulike leker og satte på musikk før vi slapp en ivrig gjeng inn i ”glassgården”. De fikkk kjærlighet på pinne i døra, og med den i munnen sprang de rundt og hyla mens de samlet ballonger. De storkoste seg, noe som var helt vidunderlig å se:) Utover dagen ble det dansing til rytmene fra Bongo Flavor som dundret ut av Cd-spilleren, utdeling av ananas juice og bananer og mer smelling av ballonger. Tidenes beste fest:D

Dag 53: Hadet bra!

Vi inviterte de fire andre på frokost kl 06.00 siden de skulle dra tidlig om morgenen, og mekket opp toast, salami, ost, stekte poteter og masse annet godt. Ble en kjempegod frokost, preget av godt selskap så klart! Etter mat fulgte vi dem ned til daladala’en de hadde leid som sto og ventet på å kjøre dem til Dar es Salaam. Det samlet seg fort masse barn rundt oss som også ville si hadet, de trodde at det var alle som skulle dra, og jeg kjente på hvor mye jeg faktisk gruer meg til å dra fra disse barna! Det ble trist å si hadet til nabojentene, det er en bra gjeng og jeg gleder meg allerede til grillfesten vi har planlagt sammen i sommer:)

Dag 52: Avskjedsfesten

I dag var det avskjedsfest for de fire andre som drar i morgen og oss som drar på søndag! Vi lasset skolebussen full med mat, lærere, drikke og oss selv så klart, og dro av gårde til Hill View Secondary School som ligger et lite stykke utenfor byen. Bussen skaranglet seg oppover bakkene, men måtte gi opp den siste bratte bakken ved skolen, den hadde nok aldri vært så tung før, og vi måtte alle ut, hehe:)

Vel fremme møtte vi sjefen selv og noen andre viktige personer, før det ble grilling, mat og taler til oss som skulle dra. Det ble en kjempekoselig kveld:)

Dag 51: Jentetur til slakteren

Siden Frode fortsatt er på eventyr måtte vi jentene ta ansvar og dra til slakteren helt selv! De hadde ikke mer kjøtt der vi vanligvis handler, så måtte finne et annet alternativ og valgte en helt tilfeldig slakter vi så langs veien til postkontoret. Vi entret butikken med et stort håp om at dette skulle vi klare og ba slakteren om 5 kilo ”steiki, no bone”. Slakteren smilte og var blid, skar ned en svær bit fra oksen som hang i taket og startet å hamre løs på den med baksiden av en øks for å knuse beinet. Det sprutet kjøtt og blod oppover veggene og da en bit traff Gry spredte panikken seg iblant oss. Vi prøvde gjentatte ganger å forklare at vi ikke ville ha bein i det helle tatt, ”sitaki bone, sitaki bone”, men slakteren var tro i sin tjeneste. Han hamret videre til han var fornøyd, slapp det mørbanka kjøttlasset ned i en pose og gav den til tre måpende wazungu som bare måtte gi etter og betale for seg.

(Kjøttet ble senere finskjært av Frode, og dermed redusert til omtrent 2 kilo, før vi marinerte det og spiste det til grillmat neste dag. Det var veldig godt:)

Dag 50: Pizza?

I dag var vi flinke jenter og jobbet med praksisrapporten fra tidlig morgen til seks omm ettermiddagen. Da brakte det løs, vi skulle ha jentekveld! Jeg og Hilde har lenge mast om at vi vil ha pizza, og i dag skulle vi få ønsket vårt oppfylt. Vi handlet inn mishkaki borti gata og satte i gang og lagde deig. Det viste seg i midlertidig fort at deigen ble ganske så ubrukelig da den ikke vill henge sammen(vi hadde bare grovt mel), så vi var ganske skuffet i en kort periode før Gry kom med en strålende idé, vi kunne jo bare lage toast som bunn. Vi gjorde som fortalt, og resultatet ble mer en nydelig.

Vi så coupling og spiste opp alt godiset som var igjen fra pakken min, ble en ordentlig koselig jentekveld:)

Dag 49: A little bit of fantasy...

I dag var det middag hos de fire andre; pasta med tomatsaus og toast med aioli, nam nam:)
Etter mat spilte vi fantasi som endte med at Ilen mimte med meg (som ikke visste hva jeg skulle være) slik at vi fikk avgjort hvem som fikk tittelen vinner! Artig ja:)

Dag 48: Sjokoladekake med seigmenn på

Selv om både jeg og Hilde fortsatt er syke(jeg blir helt slått ut av antibiotika!) hadde vi en ganske så produktiv dag. Vi handlet inn til grilling i kveld (noe som viste seg å være totalt unødvendig ettersom det var de andres tur til å handle i dag, men får vel bruk for det likevel, hehe), vi dusjet (i vår deilige bakgårds-dusj:) og jeg bakte sjokoladekake mens Hilde tok seg en lur. Siden vi ikke har stekeovn lagde jeg kakebunnen i to omganger i stekepanna. Den første prøvde jeg å lage som en omelett under lokk, men gassen varmer opp midten av stekepanna mer enn resten, så måtte gi opp det forsøket. Jeg lagde den derfor som eggerøre helt til den ble stiv nok til å klappes sammen i midten, steke litt, snu som en pannekake og vips var den ferdig. Jeg hadde på sjokoladefyll i både midten og på toppen og pyntet den med seigmenn. Etter nydelig grillmat, ble det en sykt god kake til dessert:)

Dag 47: Endelig!

I dag var det Hilde sin tur til å tvile på pillenes kraft og vi dro igjen av gårde til apoteket for å få råd og hjelp. Hun fikk flere typer piller, og blir forhåpentlig frisk og rask snart.

Etter beskjed fra noen av de andre norske lå det en pakke til Hilde på postkontoret, så vi gikk innom der for å hente den. Jeg ventet fortsatt på pakke fra Petter, og da jeg møtte på direktøren for postkontoret spurte jeg han om han trodde den var blitt borte siden det er en måned siden den ble sendt. Allerede før han rakk å svare ropte Hilde at det var ikke til henne pakken var, men til meg:D

Dette fikk jeg i min gigantiske 10 kilos pakke:

· Hygieniske artikler:
våtservietter, tanntrådting, ob(det selger dem nemlig ikke her!), listerine og tanntrådting.
· Praktisk:
2 røde penner og limstift.
· Snop:
Mentos, potetgull (sour creame and onion og svart sørlandschips), popkorn, seigmenn, bixit muslibiter og tyggis.
· Fra Farmor:
Gullsalami, peppersalami, bixit havrekjeks og 1-2-3 kake

TAKK og TUSEN TAKK:D:D:D hihi:D

Dag 46: Foten som bare vokste og vokste...

Det var en gang en jente som gikk på tur med feil sko og fikk gnagsår på den høyre lilletåa. Hun bestemte seg likevel for at tur på fjellet med to herlige og lange gåturer likevel var tingen den påfølgende helga. Selv om foten verket og tåa vokste mer og mer hadde hun en fantastisk helg. Da hun kom ned fra fjellet så hun hvor ille tåa faktisk så ut, og etter et par dager med verk og vondt måtte hun bare komme seg på sykehuset sammen med sin syke venninne. Der fikk de begge masser av piller i glade farger, så nå måtte vel alt bli bra? Pillene ble inntatt med jevne mellomrom, slik som beskjeden fra doktoren lød, men foten ville likevel ikke slutte å vokse. Nå var det ikke bare tåa som var stor lenger, men hele foten, og den begynte å bli rød og lilla. Foten vokste og vokste, og var raskt dobbelt så stor som foten på venstre side. Jenta ble redd og ringte mammaen sin for trøst og råd og hun fikk streng beskjed om å komme seg tilbake til legen med en eneste gang! To syke jenter dro derfor av gårde til et apotek i byen, der jobbet det nemlig en lege på kveldstiden. Da de kom frem viste det seg at apoteket var fylt med snille og flinke leger som ville hjelpe jenta slik at foten kunne bli frisk igjen. De gav henne nye piller, sterkere sådan, men med samme farge, og sendte henne hjem. Med hjelp fra snille venner og norske venners venner ble jenta betrygget og kunne dra hjem å legge seg med et håp om at både foten og tåa ville henge på til tidenes ende.

Moralen er som følger: Ut på tur, aldri sur? Ja, MED ordentlige sko!

P.S.: Foten ble etter hvert frisk, rask og i lik størrelse som den ved siden av:)

Dag 45: Sykehuset

I dag måtte vi bare møte våre frykter, falle under for presset og komme oss til sykehuset! Jeg for å sjekke tåa, Hilde for å testes for malaria. Vi ble eskortert av skolens helsesøster og praksisveilederen vår til sykehuset som ligger på toppen av bakken her, etter et møte med sjefen selv som ordnet time hos en lege der til oss. Etter venting i lang og lengre tid, føltes ut som en evighet og litt til, kom vi endelig inn på rom nr. 14 og ble møtt av en hyggelig og hjelpsom lege. Tåa mi var først i køen og etter en rask kikk ble det skrevet ut antibiotika, aspirin og bandasjer, fort og smertefritt:) Hilde måtte puste dypt i et stetoskop før hun ble sendt av gårde for blodprøve.

Vi ventet og ventet på resultatet, som skulle ta en time, og turte ikke helt å tenke på beskjeden som kunne komme. Tiden dro ut, og jeg måtte bli med helsesøstrer for å få bandasjert tåa mi på sykehusets bandasjerom. Her ble det mer venting i kø, med mange som var i samme ærend som meg, og da jeg endelig kom inn så jeg at mange hadde vært i samme ærend tidligere på dagen! Jeg ble plassert på en krakk med utsikt rett mot en bøtte som var fylt med gamle bandasjer, blod og gørr, men kom meg heldigvis gjennom bandasjeringen med både tåa og bevisstheten i behold. Vi fant Hilde som vi forlot henne, ventende, men heldigvis kom resultatene fort som svint og vi kunne juble over at den var negativ, ingen malaria her i gården nei:) Vi måtte derfor innom legen igjen, og kom ut med resept på penicillin og paracet for å helbrede noe vi ikke vet hva er. Etter en tur på apoteket fikk vi endelig kommet oss hjem med blå, gule, hvite og burgunderrøde piller i fire åpne/-lukkeposer.

Dag 44: Grillfest

I dag kom de 4 andre hjem fra Safari, og vi inviterte til grillfest! Gjentok suksessen fra i går med marinert oksekjøtt, stekt paprika og løk og hjemmelaget chips, herlig:) Alle historiene om alt de hadde opplevd og hvor fantastisk de hadde hatt det på safarien gjør at jeg gleder meg sykt mye nå, bare 3 uker igjen, hihi:)

Dag 43: Busstur fra H... og grillfest fra himmelen

Vi sto opp litt før kl 03.00 for å ta eneste ”buss” for dagen ned til Same, og du gjettet sikkert rett: det var en stappfull landrover. Bilen sneglet seg nedover fjellet i tjukk tåke og med utrolig dårlig plass og ingen gode sittestillinger ble jeg fort i dårlig form. Det virket virkelig som om turen aldri kom til å ende, og jeg vurderte mer enn en gang å hoppe av for å gå ned. Jeg skjønte heldigvis at det ikke var noe alternativ og holdt ut hele veien! Selv om jeg fortsatt var kvalm og uggen ble jeg straks i mye bedre humør da vi fant neste fremkomstmiddel i Same; en stor og halvfull buss som spilte Westlife på full guffe, herlig:)

Endelig ”hjemme” fikk Frode og Gry den geniale ideen; de kjøpte ett kilo med ytrefilet av okse til middag. Det hele ballet på seg og vi fikk tak i både murstein, kull og en rist og det ble grillspyd til middag. Det smakte helt nydelig og bidro sterkt til å løfte denne dagen ut ifra dens miserable start:)

Dag 42: Thornton Falls

Etter avtale med guidene fra gårsdagens tur sjekket vi ut før vi gikk av gårde mot ”bussholdeplassen” og satte oss på nok en stappfull landrover som banet seg vei oppover fjellet. Vi gikk av i Gonja, sjekket inn på et ekstremt lugubert hotell og vandret av gårde på dagens tur. Målet var Thornton Falls, en 136meter høy foss i nydelige omgivelser. Det ble nok en fantastisk tur i dette fortryllende fjellet:)

Dag 41: Lake Ranzi

Etter en helt herlig natts søvn i kald fjelluft spiste vi frokost før vi pakket sekken og møtte guidene våre for helgens første tur. Vi startet rett på for å si det mildt og da melkesyra meldte seg litt vel fort ble jeg usikker på om dette skulle gå bra. Veien ble heldigvis slakkere etter hvert og vi kunne nyte den fantastiske naturen rundt oss. Målpunktet, ”Lake Ranzi”, befinner seg ca. 2000m.o.h. og vi kunne nyte lunsjen med utsikt over innsjøen. På veien ned tok vi en annen vei for å komme oss til ”Malameni Rock”. Denne kjempestore steinen ble brukt til å ofre babyer fordi de fikk tenner i overkjeven først da dette ifølge overtro ikke skulle være bra. Denne tradisjonen ble fulgt helt frem til 1930!

Turen nedover var både bratt og glatt, og med en sykt vond tå(gnagsår fra søndagens topptur) trodde jeg vi aldri skulle komme frem. Men, det gjorde vi selvfølgelig og vi fikk tatt en kald og god dusj og spist middag før vi la oss tidlig.

Dag 40: Mbaga Tona Lodge

Med en ekte norsk innstilling; ”ut på tur, aldri sur” tok vi med oss ferdig pakkede sekker og dro rett til bussholdeplassen etter barnehagen. Siden vi har vært ved havet tre helger allerede, og skal til Zanzibar om bare bitte litt, ville vi prøve noe nytt; fjellet og gå tur. Vi valgte oss Pare Mountains som ligger like sør for grensen til Kenya, altså nord i Tanzania. I Pare er det en liten fjellandsby som heter Mbaga som i regi av Tona Lodge hotell er et turistsenter i dette fjellområdet.

Vi måtte ta bussen til Same for så å finne et nytt fremkomstmiddel som kunne ta oss videre. Siden det bare er små landsbyer oppe i fjellet går det bare buss en gang om dagen, og med all flaks i verden rakk vi den akkurat. Bussen, eller landroveren som det jo var, var som all annen offentlig transport i dette landet stappfull, om enn med mer risiko inne i bildet enn foregående bussturer! Inne i bilen satt vi 3 foran, 5 i midten og 9 baki, og som om ikke det skulle vært nok satt det og 6-7 stk på taket også, sammen med all bagasjen. Slik rullet vi av gårde oppover fjellet som ble stadig høyere med en mer og mer faretruende stupbratt kant på den ene siden. Jeg knep øynene sammen når det ble for skummelt, som var mesteparten av tiden, men vi kom alle helskinnet frem til våre respektive holdeplasser, til og med de på taket:)

Mbaga Tona Lodge skulle vise seg å være svært så idyllisk med flere hus/hytter og en sinnsyk utsikt. (Anbefales sterkt!) Vi sjekket fornøyd inn, spiste middag og la oss til å sove i vårt helt eget hus:)

Dag 39: "Det lukter hai her!"

I dag skulle Hilde lage pastasalat og siden det er en fersk rett her i landet gledet vi oss alle til det. Jeg og Hilde handlet inn til middagen da hun la merke til at en annen kunde kjøpte 2 biter med hai-kjøtt. Hun fikk dermed en strålende idé om å lage hai-pastasalat, kjøttet måtte jo være både trygt og godt da noen andre og kjøpte det, så hun handlet likså greit 5 biter.

Alt var fryd og gammen under matlagingen, helt til Hilde la hai-kjøttet i stekepanna og stanken bredte seg i unormal fart gjennom hele huset; det lukta hai, rett og slett! Men Hilde var både sta og tett i nesa og ville ikke høre, det ble dermed en smakebit på både henne og Frode. Bitene havnet i midlertidig fort i søpla, sammen med stekepanna og en potet-skreller som ikke ville slippe stanken selv etter flere vask!

Det må sies; salaten var veldig god (uten hai:)

Dag 38: Nerdedagen

Siden det var Muhammeds bursdag i går var barnehagen stengt i dag og vi kunne bruke dagen til å få unna noe skolearbeid og andre finurlige oppgaver. Hadde egentlig tenkt til å sove lenge, men våknet kl. 07.00, håper det er en vane jeg tar med meg hjem til Norge(selv om jeg tviler veldig sterkt på det!). Dagen skulle vise seg å bli svært effektiv; jeg fikk en god start på rapportskrivinga(håper det og er en fortsettende trend, selv om jeg tviler igjen!) og jeg og Hilde startet på treningsprogrammet hun har laget til oss, herlig:)

Dag 37: Syk igjen!

Våknet og var i dårlig form, men sta som jeg er gikk jeg i barnehagen likevel. Som sist viste det seg å være en dårlig idé og jeg måtte gå hjem. Det er visst ikke alltid man lærer av feilene sine! Det er bare det at det passer så dårlig å være syk her. Ja, jeg vet at det aldri passer å være syk, men her passer det ekstra dårlig, jeg er jo i Afrika!

Resten av dagen ble slapp og kvelden brukt til å se en utrolig bra film som jeg vil anbefale til alle; ”Slumdog millionaire”.

Dag 36: Toppturen

Våknet kl 07.05 og hadde ombestemt meg; jeg ville være med på fjelltur likevel. Heiv meg rundt, spiste frokost og pakket sekken før jeg og Frode møtte Eva, Ilen, Emmanuel, Kaan, Bruce og Anette og begynte turen i 8- halv 9- tiden. Litt oppe i fjellet så vi en død slange i veien; en black mamba! Først ble jeg veldig glad for at den var død, så redd for at vi skulle møte noen flere!!!

Vi fant fort ut at toppen vi hadde valgt ut på forhånd, den vi var ved med Patric på fredag, var et dårlig valg ettersom alle veiene opp var altfor bratte, så valgte en ny topp isteden, den som lå som neste i rekka! Etter et godt stykke til på bilveien svingte vi inn på en sti som gikk oppover i fjellet. Det var bratt, men godt å kjenne at kroppen var i bruk:) Omtrent halvveis oppe måtte vi ta av stien og svinge inn på en mindre sti som gikk mot toppen vi skulle opp på. På den møtte vi noen bønder og vi fikk smake mango (mango nr. 1). Da det var igjen en fjerdedel til toppen var det slutt på den smale stien, så vi måtte bane oss vei gjennom busk og kratt for å komme oss opp. Med en black mamba friskt i minne ble jeg ikke særlig mindre nervøs når Emmanuel ba oss holde oss sammen fordi det var mye slanger her. I et øyeblikks panikk fikk jeg lyst til å snu og gå ned igjen, men jeg trampet isteden hardt videre i håp om at jeg kunne skremme alle potensielle farer bort på den måten, og glad er jeg for det! Vel oppe åpenbarte det seg en fantastisk utsikt. Vi kunne se omtrent hele veien vi hadde gått, litt av Korogwe i det fjerne og flere små landsbyer i fjellsidene. Vi spiste medbrakt mat og selvplukkede appelsiner til lunsj. Vi fikk også smake på sukkerrør som vi fikk av en bonde oppe på fjellet, men det var ikke i nærheten så godt som navnet kan tilsi. Vi hadde lagt merke til en gammel dame og en ung gutt som satt under et tre like ved oss og Emmanuel tok meg med bort for å hilse på dem. Det viste seg at de var oppe på toppen for å samle inn mango som de kunne selge/spise. Vi fikk kjøpe noen og de smakte herlig:) (mango nr. 2).

Vi ville gå ned en annen vei enn den vi kom opp, og valgte oss ut en rute som gikk igjennom en liten landsby. (En ekte en sådan, uten innlagt vann og strøm). Landsbyen var akkurat som man forestiller seg en afrikansk landsby med små jordhus med stråtak, den var helt nydelig og folkene som bodde i den likeså. Vi hilste på flere familier, fikk sitte litt her og ta noen bilder der. Alle var vennlige og imøtekomne:) Da vi kom oss ned til hovedveien var kl blitt halv 3 og sola var fryktelig varm. Vi måtte ta mange små drikkepauser i skyggen, så var glad for alt vannet vi hadde drasset med oss hele veien! Plutselig la vi merke til en gjeng smågutter som samlet mango ved veien og vi fikk kjøpe sikkert 30 stk for bare 300 Tsh (1,50 NOK) som vi spiste i skyggen av et tre, nydelig.. (mango nr. 3, 4 og 5:). Resten av tilbakeveien var lengre enn lang og føttene begynte å verke før vi var hjemme igjen kl. halv 6. Vi hadde vært på tur i 9 timer, nådd en topp og i følge Frode tilbakelagt 6 mil (jeg tipper egentlig 4, men 6 høres jo litt bedre ut, så:). Jeg tappet meg et fotbad og vi fikk servert herlig middag fra Gry og Hilde som og hadde en overraskelse til oss; en hjemmelaget dusj i bakgården :D De hadde laget hull i korken og skjært av bunnen på en 6-liters flaske som de hengte opp ned i et tre, en perfekt dusj som fungerte utmerket og var akkurat det jeg trengte etter en topp tur:)

Dag 35: Parents day

I dag var det foreldrenes besøksdag og 1. gang barna fikk møte familien etter semesterets start i januar. Vi kledde oss med kjolene vi har fått sydd denne uka, og gikk ned til skolen en halv time før foreldrene fikk komme. Stemningen var spent blant barna som var kledd i finstasen og hadde nypussede sko, det føltes nesten som 17. mai. Vi fikk med oss noen rørende møter når foreldrene kom, og måtte tørke noen tårer når de dro igjen.

Det hadde vært en sterk dag på mange måter, så var glad for at vi hadde bestemt oss for å bare slappe av på kvelden. Vi så en film og spiste litt av en helt nydelig norsk melkesjokolade:)

P.S. fikk mange kommentarer på at vi så ”smart” og ”very beautiful” ut med afrikanske kjoler:)

Dag 34: Ekskursjon

Vi deltok på en mattetime sammen med samme klasse som i går før vi møtte Patric og dro av gårde på ekskursjon! Vi kjørte til en village litt lengre opp i fjellet for å besøke en offentlig skole, der fikk vi hilse på førskolen og 1. klassen. I førskolen var det 70 elever og 1 lærer, barna satt pent og pyntelig og skrev ned tall og vokalene fra tavla. Strukturen kom dermed mye tydeligere frem her, men vi så også gleden da de sang for oss og vi for dem:) Derifra dro vi videre opp i fjellet og fikk sett oss litt rundt. Fikk tatt masse fine bilder av både utsikt og morsomme insekter vi møtte på veien, det beste var en bille som rulla på det som for den var en gedigen jordkule, hihi:)

Etter at vi hadde slappet av litt, ”dusjet” og ordnet oss, møtte vi de andre og gikk til White Parrot for å spise middag. God mat, og godt med en lang gå tur:) Etter mat gikk vi til Mambo club for å ta en øl eller flere og for å danse litt! Da vi kom dit viste det seg at bare baren utenfor var åpen, de hadde ikke planlagt noen musikk i kveld så diskoteket var stengt. Dermed ble det med en øl før vi gikk hjem og køyet.

Dag 33: Usiku mwema (god natt)

I dag var vi på Colleget og deltok i engelsk, barnepsykologi og fortelling, drama og samtale sammen med certificate klassen. De hadde spennende timer og masse diskusjoner, var artig å være i en så aktiv klasse:)

På ettermiddagen gikk vi ned til skolen for å være sammen med barna igjen. Nykommerne har med seg flere baller de skal gi bort her, og vi fikk ta med en i dag. Barna ble sinnsykt gira, og litt av en kamp utfoldet seg på gressmatten. Det var Hilde og Frode mot røkla, som besto av mellom 50 og 100 barn, helt fantastisk:) Etter middag og mer lek ble det leggetid for de minste, og vi fulgte dem opp som i går. I dag ble vi igjen litt lengre, og fikk sunget nattasang for et par rom.

So ro, lillemann, nå er dagen over,
Alle mann i alle land, ligger nå og sover.

So ro og tipp på tå, sov min vesle pode,
Reven sover også nå, med halen under hode.

Dag 32: Enda en kvalifisering

I dag hadde jeg og Hilde mattetimen vi planla i går, målet var å lære seg addisjon med tall i mente, noe som gikk over all forventning. Det var kjempeartig å undervise i en så aktiv klasse og det virket som de aller fleste forsto konseptet. Det var allikevel vanskelig å vie oppmerksomhet til alle i rommet ettersom klassen er så stor! Vi var to om timen, så forstår virkelig ikke hvordan de som jobber her til vanlig får det til, de må være gode i jobben sin:)

Etter skolen gikk vi til byen, gjorde noen ærend og hentet kjolene våre. Spennende, spennende… når vi endelig kom hjem og fikk prøvd dem på ble det en del knising, men jeg synes alle sine ble utrolig fine og akkurat som forventet (visste jo fra før av at en Dera ser litt ut som en stor sekk, hehe:)

Vi bestemte oss for å besøke internatet for første gang… Skamfullt, men sant, vi har faktisk ikke vært der enda!!!! Jeg er i alle fall kjempeglad for at vi gjorde det, for besøket gjorde at dagen kvalifiserer seg til å bli en av de beste her:) Vi lekte med barna til det ble ringt i en bjelle som annonserer middag, og fulgte med dem til spisesalen. Siden det var nydelig vær i dag spiste alle ute på plenen, og vi kunne bare sitte å nyte stemningen og samspillet mellom de herligeste barna i verden. Når matskålene begynte å bli tomme gikk noen rundt og ba om andres rester, mens de som var mette gikk rundt og delte ut det de hadde til overs, søtinger:) Når folk var ferdigspist og oppvasken levert begynte leken igjen og jeg var med på flerfoldige ring-leker jeg ikke skjønte bæret av, men siden barna lo og smilte helt utrolig mye kunne det ikke blitt morsommere:) plutselig ble vi avbrutt av nok en bjelle; 1-3 klasse skulle legge seg og resten av skolen skulle studere. Vi stilte oss i kø sammen med de minste og så hvordan leken fortsatte gjennom sang og dans her, fantastisk! Etter hvert roet ting seg og barna ba før de gikk til internatet. Var en utrolig god opplevelse, så er i alle fall sikkert at jeg skal tilbringe mange flere kvelder sammen med barna fra nå av!

Dag 31: "Good, better, best..."

Dag 2 i 2. klasse gikk bedre enn dag 1, men det var allikevel mye av det samme; mye tid brukt til ingenting! På slutten av dagen kom en lærer som var syk i går for å undervise i Swahili. Timen startet med en bevegelse-sang:

”Simama kaa, simama kaa, (stå opp sitt ned, stå opp sitt ned)
Ruka, ruka, ruka, (hopp, hopp, hopp)
simama kaa”. (stå opp sitt ned)

Kjempeartig:)

Selve timen handlet om ord som hører sammen! Læreren skrev opp en gruppe verb og en gruppe substantiver som naturlig hørte sammen som for eksempel chora picha (tegn et bilde). Barna skulle finne parene og ble bedt om å si hvilke ord som hørte sammen. Jeg fant et par, rakk opp hånda og sa: ”fungua mlango” (lås/lukk døra), noe som ble møtt av en sang til hyllest:

”Good, better, best, excellent, better than the rest, bravo”. Artig igjen:)

I morgen skal jeg og Hilde undervise i matte, så lagde opplegg til det etter skolen. Gleder meg.

På ettermiddagen fikk Frode et innfall og dro med seg en vi kjenner til slakteren for å kjøpe kjøtt! Vi hadde dermed oksekjøtt (som kostet 4000 shilling, eller 20 NOK for en kilo!) som vi marinerte og spiste med grønnsaker og ris til. Det var kjempegodt og ettersom alle fortsatt er friske og raske (bank i bordet) kommer vi nok til å gjenta det snart. Kanskje får vi fiksa an grill i hagen og? Hadde vært herlig i så fall:)

Dag 30: Rastafari

Denne uka skal vi være i 1. og 2. klasse på primary school, se noen andre barnehager og droppe inn på et par forelesninger på collaget, blir deilig og spennende med litt forandring! Siden ingen hadde noen preferanse trakk vi om hvem som skulle være i hvilken klasse, jeg og Hilde endte opp med å være i 2. klasse sammen.

Da vi kom til skolen var ikke læreren kommet enda og timen var forsinket, det virket som om det gjaldt alle klassene, noe som egentlig ikke ville vært særlig rart. Skolen starter klokka halv åtte, men skolebussen kommer jo ikke før tidligst kvart på! Fikk inntrykk av at ting skjedde når de ville i løpet av skoledagen, selv om det er satt opp en fast timeplan. Det gikk dessuten med enormt mye tid til det jeg anser som tull, som for eksempel å skrive ned 10 oppgaver på tavla før man leverer ut bøkene for seg og deretter blyanter for at barna skal kopiere fra tavla og løse oppgavene. Fra første oppgave ble skrevet ned til alle hadde løst ferdig de 10 oppgavene og fått rettet og samlet inn bøkene igjen gikk det minst en time, sikkert to! men, midt i alt dette gjorde vi og noen gode observasjoner… Barna gikk i gang med ting med stor iver, hjalp hverandre når de satt fast og lånte hverandre ting (for eksempel viskelær) som manglet, de var med andre ord kjempesøte:)

På kvelden fant vi jentene ut at vi alle ville ha fletter, så vi gikk til en frisørsalong vi har sett ”up the hill”. Det viste seg at den var stengt, så vi gikk hele veien opp for å se om det kanskje var noen andre som ville flette oss. På toppen møtte vi en fyr som hadde fått med seg at vi spurte etter hjelp og han fulgte oss til ett hus i veikanten. Han ropte på noen som snart kom ut, de snakket, han pekte på oss og damene lo før en av de kom for å kjenne på håret mitt. Det ble tydeligvis godkjent, for før vi viste ord av det hadde de rullet ut en matte utenfor et hus rett bortenfor og vi ble beordret til å sette oss ned. Flere og flere flokket seg rundt oss og ut i fra all fliringa hadde de det veldig morsomt med at det satt tre hvitinger på bakken og ville ha fletter. Det viste seg å bli en kjempekoselig kveld, og selv om de ikke kunne et ord engelsk fikk vi til å forklare både at vi trengte strikker for å feste håret og hvordan frisyre vi ville ha (selv om Hildes Kilimanjaro minner veldig om en Grorud-palme, hehe:). Det kvalifiserer faktisk til en av de beste kveldene i Afrika!

Dag 29: Home sweet home

Spiste frukt og toast til frokost på Mkonge, luksusdyret trivdes godt! Dro inn til byen for å finne Tanga Fresh, de selger nemlig meieriprodukter og vi var på jakt etter ost, noe de dessverre ikke hadde! Men, vi fant, vi fant… på byens største supermarked, sammen med potetgull og nutella, så nå blir det kos å komme hjem og prøve ut nye smaker:)

Siden vi var 8 stykker leide vi oss vår egen DalaDala som plukket oss opp og kjørte oss hele veien til Hills View. Luksusdyret ble glad atter en gang, så har vært en veldig god helg;)