Dag 45: Sykehuset

I dag måtte vi bare møte våre frykter, falle under for presset og komme oss til sykehuset! Jeg for å sjekke tåa, Hilde for å testes for malaria. Vi ble eskortert av skolens helsesøster og praksisveilederen vår til sykehuset som ligger på toppen av bakken her, etter et møte med sjefen selv som ordnet time hos en lege der til oss. Etter venting i lang og lengre tid, føltes ut som en evighet og litt til, kom vi endelig inn på rom nr. 14 og ble møtt av en hyggelig og hjelpsom lege. Tåa mi var først i køen og etter en rask kikk ble det skrevet ut antibiotika, aspirin og bandasjer, fort og smertefritt:) Hilde måtte puste dypt i et stetoskop før hun ble sendt av gårde for blodprøve.

Vi ventet og ventet på resultatet, som skulle ta en time, og turte ikke helt å tenke på beskjeden som kunne komme. Tiden dro ut, og jeg måtte bli med helsesøstrer for å få bandasjert tåa mi på sykehusets bandasjerom. Her ble det mer venting i kø, med mange som var i samme ærend som meg, og da jeg endelig kom inn så jeg at mange hadde vært i samme ærend tidligere på dagen! Jeg ble plassert på en krakk med utsikt rett mot en bøtte som var fylt med gamle bandasjer, blod og gørr, men kom meg heldigvis gjennom bandasjeringen med både tåa og bevisstheten i behold. Vi fant Hilde som vi forlot henne, ventende, men heldigvis kom resultatene fort som svint og vi kunne juble over at den var negativ, ingen malaria her i gården nei:) Vi måtte derfor innom legen igjen, og kom ut med resept på penicillin og paracet for å helbrede noe vi ikke vet hva er. Etter en tur på apoteket fikk vi endelig kommet oss hjem med blå, gule, hvite og burgunderrøde piller i fire åpne/-lukkeposer.