Dag 30: Rastafari

Denne uka skal vi være i 1. og 2. klasse på primary school, se noen andre barnehager og droppe inn på et par forelesninger på collaget, blir deilig og spennende med litt forandring! Siden ingen hadde noen preferanse trakk vi om hvem som skulle være i hvilken klasse, jeg og Hilde endte opp med å være i 2. klasse sammen.

Da vi kom til skolen var ikke læreren kommet enda og timen var forsinket, det virket som om det gjaldt alle klassene, noe som egentlig ikke ville vært særlig rart. Skolen starter klokka halv åtte, men skolebussen kommer jo ikke før tidligst kvart på! Fikk inntrykk av at ting skjedde når de ville i løpet av skoledagen, selv om det er satt opp en fast timeplan. Det gikk dessuten med enormt mye tid til det jeg anser som tull, som for eksempel å skrive ned 10 oppgaver på tavla før man leverer ut bøkene for seg og deretter blyanter for at barna skal kopiere fra tavla og løse oppgavene. Fra første oppgave ble skrevet ned til alle hadde løst ferdig de 10 oppgavene og fått rettet og samlet inn bøkene igjen gikk det minst en time, sikkert to! men, midt i alt dette gjorde vi og noen gode observasjoner… Barna gikk i gang med ting med stor iver, hjalp hverandre når de satt fast og lånte hverandre ting (for eksempel viskelær) som manglet, de var med andre ord kjempesøte:)

På kvelden fant vi jentene ut at vi alle ville ha fletter, så vi gikk til en frisørsalong vi har sett ”up the hill”. Det viste seg at den var stengt, så vi gikk hele veien opp for å se om det kanskje var noen andre som ville flette oss. På toppen møtte vi en fyr som hadde fått med seg at vi spurte etter hjelp og han fulgte oss til ett hus i veikanten. Han ropte på noen som snart kom ut, de snakket, han pekte på oss og damene lo før en av de kom for å kjenne på håret mitt. Det ble tydeligvis godkjent, for før vi viste ord av det hadde de rullet ut en matte utenfor et hus rett bortenfor og vi ble beordret til å sette oss ned. Flere og flere flokket seg rundt oss og ut i fra all fliringa hadde de det veldig morsomt med at det satt tre hvitinger på bakken og ville ha fletter. Det viste seg å bli en kjempekoselig kveld, og selv om de ikke kunne et ord engelsk fikk vi til å forklare både at vi trengte strikker for å feste håret og hvordan frisyre vi ville ha (selv om Hildes Kilimanjaro minner veldig om en Grorud-palme, hehe:). Det kvalifiserer faktisk til en av de beste kveldene i Afrika!