Takknemmelighet…

Jeg er mer enn takknemmelig for opplevelsene, erfaringene, frustrasjonene, minnene, gledene, endringene og utviklingen disse tre månedene i Afrika har gitt meg. Selv om jeg var sliten og lei mot slutten, ville jeg aldri vært foruten ett eneste av minuttene den totale reisen består av. Det hele har vært et eventyr uten like…

Dag 92: Norge, norge, NORGE:D

Etter å ha sosa litt rundt på Heathrow gikk endelig flyet til Norge og Oslo. Vi handlet tax-free varer og gikk omsider ut på norsk jord kl. 11.00 og sa hade til Hilde som ble hentet med bil av sine foreldre. Jeg og Frode spiste god frokost på La Baguette og så litt Eddie Izzard mens vi ventet på siste fly, som selvfølgelig var litt forsinket, men 24 og en halv time etter at vi dro fra hotellet i Dar es Salaam var jeg endelig hjemme igjen <3

Dag 91: Hjem <3

Siden flyet vårt ikke gikk før kl 19.30 slo vi i hjel noen timer med shopping på Mlimani city, et stort kjøpesenter litt utenfor byen.

Kl 16.00 ble vi hentet av drosje utenfor hotellet, og kom til flyplassen en time senere. Vi kom oss heldigvis lett igjennom passkontrollen selv om vi har vært i landet en dag for lenge (det hjalp nok at passkontrolløren var opptatt med å prate i telefonen og antakelig bare ga oss utreise-stempel uten å i det hele tatt se på passene).

Kl 19.30 gikk vi endelig om bord i første fly på denne lange reisen mot Norge. Første etappe var med Presission Air, som mellomlandet på Kilimanjaro flyplass før de tok oss videre til Nairobi. Her byttet vi til British Airways og fløy direkte til London om bord et stort fly med behagelige seter, så vi fikk sove nesten hele natta.

Dag 90: Bølgedaler

Pakket og klare ble vi plukket opp av drosjen vi hadde bestilt og kl. 09.00 kjørte vi nedover mot Stone Town. Jeg er mer enn klar til å komme hjem til Norge igjen, men det var allikevel litt vemodig da vi kjørte forbi små landsbyer for siste gang. I Stone Town spiste vi lunsj før vi gikk om bord i Sea Bus og startet ferjeturen mot Dar es Salaam. Bølgene skvulpet og vi gynget opp og ned i takt med dem mens vi prøvde å holde magen i sjakk. Det gikk heldigvis bra, men stakkars Hilde var helt hvit når vi endelig gikk i land. Vi sjekket inn på Yuetan Palace like ved Kariakoo marked, et helt ok hotell med senger som ikke gynget overhode!

Spiste nydelig middag med verdens største kake til dessert på City Garden sammen med Hilde og Frode, ble en god siste kveld i Tanzania:)

Dag 89: Dagen for dårlig kunst

Vi gikk tidlig ned til stranden for å hente bildene vi malte i går, og selv om planen var å sole seg etterpå klarte James (maleinstruktøren) å overtale oss til å male ett bilde til hver isteden. Hilde malte Masaiier, jeg Tingatinga. Dagens kurs begynte forferdelig for min del, og ble ikke noe bedre av at Hilde hadde fremragende suksess med sine bilder. Etter ca. 8 timer med slit, svette og nesten tårer ble bildet mitt heldigvis nesten ok likevel.

Siden dette var siste dagen vår i Kendwa skulle vi endelig ta henna, men damene som har spurt og mast hver eneste dag var selvfølgelig ikke her i dag! Vi trasket derfor opp og ned stranda i håp om å finne noen som kunne hjelpe oss, noe vi tilslutt gjorde. Vi oppdaget ganske fort at damene var litt uerfarne, men vi var allerede i gang og kunne jo ikke snu. Jeg endte opp med tidenes styggeste hennatatovering på ankelen, mens Hilde sin ble noe helt annet enn det hun ba om. Dagen var visst ikke helt i kunstens favør, tror kanskje vi brukte opp litt for mye av den i går!

Dag 88: Malekurs

Langsmed stranda ligger det flust av små butikker (hjemmelagede skur) som selger kunst. I en av disse tilbys det malekurs, og siden vi er lei av å prakkes med rapporten bestemte vi oss for å ta ett slikt kurs. Iblant alle gode ideer og morsomme sprell står også denne opplevelsen. Det som virket som 1 time var plutselig blitt 5 og vi var to fantastiske bilder rikere. Gleder meg til å henge mitt på veggen hjemme:)

Dag 87: Ting går aldri helt som forventet…

Livet i Afrika betyr på mange måter at man må forvente det uventede selv i det man skulle tro var det kjente. Når man tror man har regnet seg frem til når strømmen går/kommer tilbake, funnet ut av hva som er godt på menyen, forstått den lokale væremåten eller funnet kjøpefilm som fungerer tar man som oftest feil. Uforutsette strømbrudd, smaker, samhandlingsmåter eller hakk i plata dukker alltid opp… Og, selv om dette på mange måter er en del av sjarmen med Afrika, og det har bydd på mange av våre eventyr her, kjenner jeg at jeg er veldig klar til å komme hjem til vante og ikke minst stabile forhold i Norge!

Dag 86: Sol? SOOOL:D solbrent:/

Etter å ha skrevet litt på morningen åpnet himmelen seg på en mye hyggeligere måte enn de foregående dager og solen tittet blidt frem:) Vi sprang rett ned på stranda og la oss pal med nytt håp om en herlig brunfarge. I litt for stor iver smurte vi oss med litt for lav faktor, og med en sol som steika som aldri før, er det egentlig ikke så rart at vi ble solbrente!

På kvelden så vi enda en film; ”The secret life of bees”.

Dag 85: Filmkveld…

Regn, regn, dryppende regn faller ned over vårt paradis, og tiden brukes til å skrive, kjeeedelig. Tanken om at det bare er en uke igjen og at jeg vil være ferdig så jeg kan få masse tid med gutten min holder meg gående, men jeg begynner å bli mektig lei nå.

På kvelden ble det film i ekte filmkveld-stil:) Vi så ”Edward Saksehånd” og ”Mall Cop” mens vi koste oss med Pringles.

Dag 84: Ett glass vin eller tre:)

Været var grått og trist så brukte dagen til å skrive på rapporten. Jeg har fått skrivesperre og er ganske så lei av hele rapporten, så etter lunsj sorterte jeg bildene fra hele oppholdet isteden. Var artig å se igjennom dem alle, vi har opplevd utrolig mye!

Heidi, Camilla, Oda og Sandra drar i morgen, så vi pyntet og ordnet oss til middagen, som ble akkompagnert av ett glass vin (eller tre;). Vi fniste, lekte ”jeg har aldri” og lo så vi gråt. Når restauranten stengte gikk vi over til Kendwa Rocks og heiv oss med på festen der. Ble et glass vin til og litt dansing, kjempegreier:)

Dag 83: Same, same…

Var på stranda, leste pensum, skrev rapport. Same, same as every day!

På kvelden hadde vi store planer om å spise på den fancy restauranten som er bygd ut over vannet, men vi måtte snu da vi så menyen som hadde altfor høye priser for vårt budsjett. Vi spiste derfor på samme restauranten vi alltid spiser på, men prøvde i alle fall en ny rett, som viste seg å være veldig god; pasta bolognese.

Dag 82: Ned, opp, ned, opp, ned, opp, ned, opp!

I dag var det visst dagen for rumpetrim ettersom vi fartet ned og opp trappa mellom rommet vårt og stranda utallige ganger. Været var veldig ustabilt, så hver gang vi la oss på stranda i håp om at vi kunne lese litt i sola begynte det å regne og vi gikk opp for å skrive. Da sola likevel tittet frem etter litt gikk vi ned igjen i et nytt forsøk som måtte gis opp da det atter en gang dryppet på oss.

Dag 81: SOS barnebyer

I dag var vi endelig friske og raske nok til å komme oss til SOS barnebyer (skulle egentlig vært der mandag og tirsdag og), men da vi kom dit viste det seg at barnehagen skulle på en ekskursjon i dag, slik at vi ikke fikk muligheten til å være med dem. Vi fikk likevel en grundig omvisning av hele området, samt en god innføring i organisasjonen. Området var enormt og utrolig fint. Det er tydelig at det er nok penger i organisasjonen, men det var godt å se at barna også drar nytte av dette og ikke bare sjefene.

På ettermiddagen kjørte vi drosje tilbake til Kendwa og sjekket inn på Sun Set Bungalows og rommet vi skal bo på de siste 10 dagene av oppholdet.

Dag 80: Shopping og kinamat

Startet dagen rolig og skrev på rapporten frem til lunsjen som vi spiste på Buni kafé. Plutselig dukket Frode opp, han var tilbake fra Dar es Salaam hvor han hadde sent Kjersti av gårde til Norge. Han ble derfor med på den siste store shoppingrunden vår, som ble vel så fruktbar som de foregående. Nå er jeg ferdig med shopping, og kjempefornøyd med både gavene jeg skal gi bort og de jeg har gitt til meg selv;)

Etter å ha droppet av dagens gevinster på hotellet ordnet vi oss og gikk for å spise middag på Pagona, en fantastisk kinarestaurant. Vi bestilte flere nydelige retter som vi delte, så spiste med stor stil i dag!

Dag 79: Mrembo spa

Formen var allerede mye bedre når vi sto opp, men ble allikevel igjen og slappet av på hotellet når Gry og Hilde gikk for å shoppe litt til. Ved lunsj-tid fulgte vi Gry til havna og sendte henne av gårde på ferden mot Norge!

Vi spiste lunsj og slappet av litt på hotellet da Hilde fikk en genial idé; pedikyr…
Behandlingen varte i en hel time og var helt fantastisk, så vi bestemte oss likså godt for å ta ansiktsbehandling med det samme. Denne ideen var om mulig enda bedre enn den første, og etter to timer i himmelen svevde vi på skyer da vi litt motvillig gikk derifra.

Dag 78: Syk, Stone Town, Sykehus!

Dagen startet dårlig da jeg plutselig måtte springe på do, var visst ikke blitt frisk likevel:( Tok en Immodium, gikk mer på do, og tok en Immodium til før vi ble hentet av Shuttle-bussen. Etter et par timers pine var vi endelig fremme i Stone Town og fikk sjekket inn på Jambo Guesthouse før vi gikk for å hente bildene mine (som var helt fantastiske), kjolene (som har håp) og spise lunsj. Jeg fikk etter hvert feber og ble bare dårligere og dårligere, så dro til hotellet for å sove mens Gry og Hilde shoppet litt.

Ettersom jeg ikke hadde blitt noe bedre bår de kom tilbake, bestemte jeg meg for å ta turen til en lege. Hilde ble med meg til Mnazi mmoja Hospital hvor jeg ble registrert og plassert i kø for å vente på tur. Jeg skjønte ingenting av systemet, og måtte bare ta tålmodigheten til bruk. Korridoren var full av folk som gikk ut og inn og frem og tilbake. Barn og voksne kastet opp, damene med lange skjørt gikk igjennom det uten en tanke, og ingen ryddet eller vasket opp. Etter mye venting signaliserte en hjelpsom dame i køen at jeg skulle gå inn til legen, som heldigvis kunne engelsk. Jeg forklarte hva som var i veien, og han sendte meg for å ta en malaria-test. Som forventet var den negativ, og jeg måtte atter en gang vente i køen før jeg kunne fortelle legen resultatet og få forskrevet smertestillende. Med andre ord ble turen til legen en bomtur, men jeg ble i alle fall litt mer overbevist om at jeg ikke var døden nær.

Dag 77: Faktor 25?

I dag skulle jeg egentlig være flink jente og skrive på rapporten, men siden det var strålende vær måtte jeg bare legge meg i sola med de andre. Man må jo dra nytte av sola når den stråler i all sin vidunderlighet:)
Smurte meg med 40 fra morgenen av, men siden jeg vil bli brun og, dristet jeg meg ned til 25 etter hvert! Overraskende nok ble jeg ikke brent, så det er nok veien å gå herifra…

På ettermiddagen skrev jeg inn sitatene jeg har funnet i løpet av dagen (jepp, vært flink nok til å lese pensum i alle fall:) og pakket meg klar til å dra til Stone Town i morgen. Dar-folket er snille og lar oss ha bagasjen vår på rommet deres mens vi er borte, så pakkingen gikk ganske så fort.

Dag 76: Stranda

Dagen startet med banan og toast, siden det visstnok skal være bra for magen, før vi la oss langflate på stranda. Var litt bedre form i dag, så spilte litt volleyball og fikk massasje sammen med Gry. Siden vi alle er litt ugne, endte også denne kvelden tidlig etter middag på stranda og et forsøk på shanghai med 7 stk, som visstnok er for mange.

Dag 75: Syk, syk, syk…

Våknet og var kjempedårlig, i godt selskap fra de to andre! Tok et par Immodium og la meg igjen, med betryggende ord fra mamma, Hilde og den norske ambassaden. Litt godt at vi alle er i dårlig form slik at vi kan klage, sove og slappe av sammen. Spiste tomatsuppe til middag, og krysser fingrene for at jeg skal bli bra snart.

Dag 74: Bursdagen min:)

Jeg våknet tidlig av Grys og Hildes herlige røster som sang ”Hurra for deg” og danset rundt med kroner og ballonger, så søte at:)

I løpet av dagen sjekket vi ut av Kendwa Rocks og inn på Sun Set Bungalows ettersom Mo hadde ordnet en god pris på et rom med eget bad til oss, herlig…

På kvelden skulle det feires, og når jeg hadde en anelse om at jentene var søte fra før ble jeg enda mer overbevist da de dro frem et taco-dinner-kit og fikk restauranten til å lage kylling taco til oss. Vi koste oss derfor med god mat og et par bikini cream (nydelig drink med sjokoladeis, amarulla og kahlua:) før kvelden ble rundet av med et slag minigolf på stranden (en sammenrulla serviett som skulle kastes i et hull i sanden, ikke helt golf egentlig, men artig likevel:)

Dag 73: Dinnerparty

Var på do hele natten og kastet opp på morgenen, så ble sengeliggende hele dagen omtrent. Hilde var søt og kom med toast til meg slik at jeg fikk bittelitt energi utover dagen, og kunne bli med på vår egen private middagsfest arrangert av nabohotellets eier, Mo. Vi fikk servert hans berømte White Snapper, som var helt herlig. Gikk likevel og la meg tidlig da jeg fortsatt var dårlig.

Dag 72: Snorkletur

Et norsk par som bor på samme hotell som oss spurte i går om vi kunne tenke oss og bli med på snorkletur, noe vi selvfølgelig takket ja til. Vi ble plukket opp av båt kl 08.30 i dag. Turen gikk til Mnemba, et levende korallrev en times båttur unna (revet tilhører øysirkelen til en øy med samme navn, øya er privateid av et luksushotell som koster 1000 USD pr. natt!). Det var en heldags tur med lunsj inkludert, så det ble masse tid til baling i vannet. Vi så delfiner på veien og fisk i alle fasonger og farger da vi snorklet. En av de som jobbet på båten gav oss en liten bit chapati hver (minner litt om pannekake), fisken stimet seg rundt oss og jeg kunne kjenne at de nappet etter maten, kjempeartig:)

Dag 71: SOL:)

I dag kom sola til vårt paradis og vi gikk tidlig ned og spiste en herlig frokost før vi slang oss på solsengene for å grilles. Fikk lest litt pensum mens vi lå i sola, jeg kan virkelig ikke tenke meg enn bedre måte å studere på! På kvelden spilte vi litt ”krig”, det irriterende og nostalgiske spillet fra barndommen før vi la oss:)

Dag 70: Kendwa Rocks, party i paradis

Vi ble plukket opp av en shuttle bus kl 08.00 og vendte nesa nordover mot Kendwa i godt humør, vi skulle til paradis! Vel fremme regnet det litt, men vi nøyt allikevel utsikten oover palmer og kritthvit strand som førte oss ut til et knallblått hav. Vi bor billig, og har derfor ikke eget bad, men vi er jo blitt vandt til mindre enn luksus i løpet av dette oppholdet, så var allikevel veldig fornøyde. Etter å ha ruslet litt rundt fant vi et massasjested, og fikk hver vår massasje, herlig:)

På kvelden hadde Kendwa Rocks en av sine kjente fullmånefester og det ble party i paradis! Vi så akrobatshow og danset til rytmene fra reggaeton musikken som strømmet ut i natten. Siden vi fortsatt er stilt inn på hanen om morgenene gikk vi tidlig opp til rommet og spiste Kvikk Lunsj (det var jo påskeaften!) før vi la oss i halv tolv tiden.

Dag 69: Shoppemani

I dag var det jentenes shoppedag og vi var virkelig i slaget. Vi handlet inn bilder, gaver, kangaer og kjoler i fleng. Kangaene leverte vi til skredderen, så satser på enda 3 kjoler om en liten uke. Det ble enda en perfekt jentedag:)

Dag 68: Zanzibar

Dagen begynte med en herlig varm dusj før vi ble hentet av Masai (en av guidene fra safari) og kjørt til Kilimanjaro flyplass, vi skulle endelig til Zanzibar:)

Etter en time om bord i et knøttlite propellfly kunne vi endelig stige ut i varmen igjen, og det føltes nesten ut som om vi var på sydentur! Vi sjekket inn på Jambo Guesthouse, et nydelig lite hotell, før vi bevegde oss ut i gatene på oppdagelsesferd. Stonetown er en helt herlig by, med sine snirklete labyrintgater og yrende liv minner det meg om Egypt, noe som ikke er helt rart ettersom islam er majoriteten p på denne øya. Dagen endte opp med at vi kjente hvor mye det klødde i lommeboka, så jeg gleder meg allerede til i morgen, som er satt av til shopping:)

Dag 67: Ngorongoro

Etter en tidlig frokost pakket vi sekkene og kjørte ned i Ngorongoro krateret for safariens siste Game Drive, som skulle vise seg å bli like fantastisk som resten! Vi fikk ganske snart se et nesehorn (om enn litt langt unna), så da hadde vi endelig sett de fem store (nesehorn, løve, vannbøffel, leopard og elefant:) Vi så også hyener med valper, flodhest, finfine elefanter, vortesvin, bavianer, vervet monkey og en hel drøss med løver.

Den første løven (hannløve) lå i veikanten av et kryss og slappet av, og siden vi sto kun 1-2 meter unna, ble jeg veldig glad når sjåføren fortalte at den nettopp hadde spist et stort dyr! Like borti veien lå resten av flokken, så vi kjørte fort dit for å se. Der lå det 7 løver, alle rett ved siden av veien, og slappet av etter sikkert samme måltid. Ble allikevel litt stressa når løvene begynte å bevege seg, vi ble omtrent omringet og en av hunnløvene sto og så rett på oss. Det er liksom ikke fullt så betryggende å sitte i en bil som ikke har tak når man er så nære så store dyr, men det er også veldig spennende!

Vi spiste lunsjen vår på en av rasteplassene i parken, og fikk beskjed om at vi måtte holde på maten ettersom det var noen frekke aper i nærheten. Vi satt derfor på taket og spiste, men plutselig kom det en vervet monkey gjennom vinduet på min side, opp igjennom hullet i taket og stjal sandwichen til Kjersti. Jeg rakk ikke å reagere en gang, men var glad den ikke beit noen av oss, og syntes den var søt igjen når den satt og gomla dagens fangst i et tre likeved:)

Tilbrakt i byen og på Arusha bacpackers, pakket vi oss klare til å reise videre igjen i morgen!

Dag 66: Flere dyr i Serengeti

Etter en natt med oppkast og mellom 7 og 10 toalettbesøk i på en campingplass uten gjerder midt i Serengeti (og ja, det er visstnok veldig ofte løver og andre dyr innom om natta, vi måtte bare lyse ut med en lommelykt og se at det ikke var noen øyne som lyste opp før vi gikk ut av teltet!) var det med stor skepsis jeg satte meg inn i bilen for ”early morning Game Drive” kl 06.30. Heldigvis gikk det enormt mye bedre enn forventet, jeg fikk til og med i meg litt mat (død cola fra Gry, Ryvita fra Hilde og Bixit fra kjæresten).

Etter kort tid i bilen så vi dagens nye dyr; leopard, og like etter det; vannbøffel. Vi så også mer gnu og zebra (så klart:), et par giraffer (nydelige dyr forresten), masse impala, tre løver som (ja, du gjettet nok rett) sløva i et tre og en løvinne med to knøttsmå løveunger som var rundt 7 dager gamle. Og alt dette før frokost! Jeg sier det bare; Safari er og blir konge:)

Etter å ha pakket ned campen og spist frokost kjørte vi av gårde mot neste campsite, som er på kanten til Ngorongoro krateret. På veien så vi en gepard som gjemte seg inne i en busk, flodhester, elefanter og endeløse sletter med gnu og zebra (et magedobbelt antall fra i går!). helt fantastisk:)

Dag 65: Serengeti

Etter å ha hamstret inn doruller til camping i tre dager til la vi i vei mot neste park; Serengeti. Veien gikk gjennom Ngorongoro så vi fikk se noen dyr på veien i tillegg til en fantastisk utsikt over krateret som vi skal ned i om to dager! Etter et godt stykke kom vi til grensa mellom parkene, og kjørte inn i Serengeti. Slettene åpnet seg og vi kunne beskue millionvis av gnu på migrasjonsvandring, med et fåtall zebra på slep. Det var fantastisk å se profilene rett fremfor oss, silhuettene i horisonten og fullt opp imellom! Vi så også noen flodhester, giraffer og gaseller (thompson og grant).

Best av alt var likevel løvene, som vi så ved hele fem anledninger:

1. To hann- og to hunnløver som sløva i gresset
2. En hann- og to hunnløver som sløva på en jordhaug
3. En hann- og tre hunnløver som sløva på en stor stein
4. En hunnløve som lå og lusket i gresset ved en hel haug gnu og noen zebra
5. En hunnløve som sløva i toppen av et tre

Med andre ord er de ganske så late, men allikevel helt spektakulære syn!

Dag 64: SAFARI!!!

I dag var dagen endelig kommet; SAFARI!!! :)

Vi dro fra Arusha kl 09.00 og la i vei mot nasjonalparkene i nord. Første stopp var en slangepark som hadde alle mulig slags slanger og andre krypdyr, i bur heldigvis. Var mye ekkelt og stort, men alle våget seg likevel til å holde en slange når vi fikk tilbudet. Jeg forventet en svær pytonslange eller noe, men det viste seg at det var en liten og grønn en vi skulle få ha rundt halsen. Det gikk dermed bedre enn forventet, selv om det var litt ekkelt da den snodde seg sånn at den kom borti nakken min! Vi fikk også holde i skilpadde og krokodille, heldige var vi:)

På andre siden av veien lå et masai-museum som vi kom inn på med samme billett. Det skildret hverdagslivet til masaiene, vist gjennom utstillinger i forskjellige rom. Vi fikk se hvordan husene og klærne deres er, og lært om omskjærings- og jakt-tradisjoner. Utenfor var det små, runde hytter hvor vi kunne kjøpe tradisjonelle smykker, så vel som sko og suvenirer.

Etter en times tid i bilen kom vi endelig til turens første nasjonalpark; Lake Manyara og etter en herlig lunsj (lagd av våre personlige kokker) dro vi på vår aller første Game Drive inne i parken. Rett innenfor porten så vi en drøss med bavianer, og fotoshooten var i gang. Jeg kjente sommerfuglene svirre i magen og stemningen var på topp:) På veien til ”Hippo-pool” så vi noen zebra og impala, samt flere bavianer og noen vervet monkey og black monkey. Ved bassenget kunne vi gå ut av bilen og skue et fantastisk syn, en liten innsjø full av flodhester og pelikaner, med et bakteppe av gribb og gnu i det fjerne. Videre innover i parken ballet det hele fort på seg, og vi møtte på flust av giraffer, zebra, impala, flere bavianer og noen dikdik. Plutselig måtte vi trå på gassen, sjåføren hadde fått øye på noen elefanter i buskene. Før vi visste ordet av det sto det tre elefanter rett ved veikanten, og de var på vei mot oss. Vi beundret dem mens de krysset veien, og var ved et lite øyeblikk omringet av disse enorme skapningene. Vi kunne høre at de pustet, og at de sparket opp sanda mens de gikk, var en helt utrolig opplevelse:)

Safarien kunne ikke begynt bedre, og det var tre fornøyde jenter som la seg i teltet etter enda et godt måltid:)

Dag 63: Påskeegget:)

I dag var jeg slapp, igjen, så ble på hotellet og soste for meg selv når de andre gikk til byen for å utforske. På kvelden kom Frode tilbake etter å ha møtt Kjersti, og vi fikk overraskelse; påskeegg fra Norge, med Kvikk Lunsj i:) Etter å ha gomla i oss et par biter fikk vi tilbake fatningen og bestemte oss for å spare resten til påskeaften, gleder meg allerede!

Dag 62: Arusha, here we come

Vi hadde leid oss en Daladala, og avreisen fra Tumaini gikk klokka 08.00. Turen startet bra, og det var god stemning! Mens vi sakte men sikkert nærmet oss Arusha, begynte dala’n etter hvert å skrangle og riste mer og mer. Rett utenfor Moshi sa det plutselig pang, drivakselen hadde falt av! Så, da sto vi der da, med 3 sjåfører som ikke kunne engelsk, og lurte på hva i alle dager vi skulle finne på for noe lurt. Heldigvis kom det en reddende engel for å se hva som foregikk (sikkert ikke så vanlig med 7 hvite jenter i veikanten?). Han mente at dette ville det ta lang tid å fikse, og tilbød oss skyss de siste 7 milene til Arusha. Etter litt om og men, flere telefon samtaler med sjåførenes sjef og forhandling om ny pris, takket vi ja til det! Vi pakket 7 jenter og tilsvarende bagasje inn i bilen hans, som heldigvis hadde et veldig stort bagasjerom (med plass til Gry til og med), og begav oss ut på veien igjen.

På en åpen slette så vi plutselig flere tornadoer og virvelvinder i ulike størrelser. Det var litt skummelt til å begynne med, helt til vi kom frem til at selv om de var store var de ikke så sterke, og vi kunne beundre dem istedenfor å frykte dem.

Vel fremme sjekket vi inn på 2 dormatories på Arusha Backpackers, et hotell som viste seg å ha både en god atmosfære og god mat som vi koste oss med resten av kvelden.

Dag 61: Irente View Point

Jeg og Hilde ble igjen for å gjøre ferdig kapittelet vi begynte på i går da de andre dro til barnehjemmet. Vi møtte dem igjen i 11 tiden og gikk sammen til skolen for de blinde og svaksynte som ligger like ved barnehjemmet. Der fikk vi atter en omvisning som tydet på at det var en bra plass. Vi fikk prøve oss på en skrivemaskin de bruker, den har bare 6 taster, så det var ganske utfordrende å få til! Vi kjøpte også dørmatter som de lager selv og selger til inntekt for skolen.

På veien tilbake mot barnehjemmet møtte vi på Emmanuel og Patric som var her sammen med studentene fra colleget. Det var artig å se dem igjen, og vi fikk gitt bort dørmattene i gave!

Vi gikk opp til Irente Farm, hvor vi fikk servert grovbrød, ost og juice til lunsj. Derifra gikk vi videre oppover til Irente View Point, som har en helt syk utsikt! Man står på en klippe som går rett ned, og ser utover mot både Korogwe og Moshi. Vi fikk også kost litt med en Kameleon og tatt en drikkepause før vi dro ned til hotellet igjen.

Dag 60: Skrive dag

I dag sov vi lenge, noe som går an siden det er kald og frisk fjelluft her, herlig. Jeg og Hilde brukte dagen til å skrive et kapittel til rapporten sammen, satt ute i sola og leste!

I 4-5 tiden kom Oda, Sandra, Camilla og Heidi fra Dar es Salaam og vi viste dem litt rundt i byen før det var tid for middag og leggetid.

Dag 59: Helledussen...

I dag var jeg på rom 1 på barnehjemmet, altså med de aller minste. De var så små og så nydelige, helledussen… Da de skulle ha frokost, hjelp jeg til med å mate. Siden de ikke har tåteflasker her, bruker de bare vanlige kopper, så jeg var ganske spent på om jeg skulle få til det her når jeg matet en jente som var bare 3 måneder gammel. Men, det gikk kjempefint, og alle barna sovnet fornbøyd etterpå:)

Vi var på barnehjemmet helt til klokka fire i dag, og jeg storkoste meg! Vi ble kjørt ned til byen av sjåføren deres og gikk rett på Lawns hotell for å spise middag. Vi hadde lest at restauranten deres samler på tallerkener, og man får måltidet gratis hvis man har med seg en tallerken fra sitt hjemland! Jeg så i midletidig ikke noen tallerkener noe sted, så ble litt skuffet, men det var godt med burger!

Dag 58: Irente childrens home

Irente Childrens home er et barnehjem i en liten landsby litt lengre opp i fjellet utenfor Lushoto. Det bor ca. 30 barn der, mellom 3 måneder og 2 år. Når barna blir eldre enn dette blir de adoptert bort, de fleste av noen i nærområdet, men også fra Europeere. Barnehjemmet lå i nydelige omgivelser, og hadde en veldig god standard, så jeg ble både lettet og positivt overrasket. Barnehjemmet, som er kristent, driver også en skole. Studentene, som etter hvert blir sertifisert til å jobbe med barn, både jobber og bor på barnehjemmet. Siden de også må betale semesteravgift tjener barnehjemmet inn penger samtidig som de får arbeidskraft!

Etter en rask omvisning ble vi delt inn og satt på hvert vårt rom. Det er tre rom her, inndelt etter alder, og jeg ble plassert på rom 2 i dag. Det var veie-dag (som det er en gang i uka tror jeg), og barna ble veid en og en før vekten nøysommelig ble loggført av studentene. Jeg satt på gulvet og lekte med barna imens, og frem til det ble frokost, som bestod av varm melk. Barna var selvfølgelig superskjønne og veldig kontaktsøkende, de ville opp i fanget med en gang, noe de så klart fikk lov til hos meg:)

Etter lunsj var det leggetid, og vi gikk for å hjelpe en dame som jobber frivillig her. Hun har vært her siden november, og skal være her i til sammen ett år. Hun hadde satt i gang et lekeprosjekt, og vi hjalp henne med å rydde et rom hun skulle bruke som lekerom. Hun fortalte at når hun først kom hit lå barna i sengene sine hele døgnet, men at hun sakte men sikkert hadde overbevist dem om å ta barna ut for å leke på gulvene. Tror hun er en veldig god drivkraft her!

Dag 57: Byen som gråt…

Etter å ha pakket siste rest, gitt bort en del klær, kjøkkenutstyr og mat og vasket oss ut av huset, var det på tide å si farvel til Korogwe med alt og alle vi kjenner her. Vi rakk akkurat å pakke all bagasje inn i daladala’n vi hadde leid før himmelen åpnet seg og det regnet for første gang på en måneds tid, det var nesten som om byen gråt sammen med oss når vi kjørte gjennom den for siste gang!

Etter et par timer var vi fremme i fjell byen Lushoto og fikk sjekket inn på Tumaini hotell. Både byen og hotellet var utrolig nydelig, så tror vi skal kose oss her i de neste dagene. Vi fikk i alle fall en kjempegod start på denne nye delen av eventyret i Afrika:)

Dag 56: Pakkedagen!

I dag var det vår aller siste dag her i Korogwe, i alle fall under denne eventyrreisen, og tiden for å pakke var kommet. Siden vi skal til Lushoto og på safari før vi skal fly til Zanzibar prøvde jeg å pakke lurt. Det tok lang tid, men jeg håper på å bli glad for det senere!

Vi fikk vite at tvillingene ikke har blitt hentet, i alle fall ikke enda, så vi inviterte dem og Patricia på grillingen vi hadde på kvelden. Bibi og Joyce (naboene), Emmanuel og Bruce var også invitert, og det ble en utrolig koselig kveld i godt selskap og med god mat. Tvillingene fikk masse godteri, så de var ganske så fine i farta når de løp rundt i huset hele kvelden. De ville vite hvem som sov hvor, og da de fikk se en vestlig do for antakelig første gang, sperret de begge opp øynene. De måtte begge på do unormalt mange ganger etter det, hehe:)

Veien videre

Plutselig kom den; den siste dagen vår her. Vi har vinket skolebussen avgådre til Dar es Salaam med noen av de siste barna og begynt å pakke og vaske oss ut av huset. I morgen drar vi fra Korogwe, og vi skal ikke tilbake, ikke under dette oppholdet!

Dette er planene våre fremover:

· Jobbe på barnehjem i Lushoto en uke
· Dra til Arusha, være et par dager der før:
· Safari:D
· Zanzibar med sol, strand og slappe dager
· Jobbe på SOS-barnebyer på Zanzibar?

Gleder meg til nye eventyr i dette fantastiske landet:)

Dag 55: "Goodbye our teacher"

Etter enda en super dag i barnehagen var det på tide å si hadet til verdens nydeligste gjeng med unger. En av førskolelærene samlet alle barna inne og forklarte at dette var den siste dagen vår her og at nå skulle vi reise videre før vi dro hjem igjen til Norge, så startet de å synge:


”Goodbye our teacher, goodbye.
Goodbye our teacher, goodbye.
We are sorry, we are sorry, we are sorry to say goodbye.”

Barna reiste seg så og kom frem en og en for å ta oss i hånda og sa “goodbye”. De smilte og lo, det hele var som en lek, men jeg kjente tårene veltet igjennom meg. Det er så trist å tenke på at jeg aldri skal se noen av disse barna igjen. Vi har tross alt vørt her i 2 måneder nå, og jeg er glad i alle av dem. Rare, morsomme, bøllete, klønete, klengete, glade, sjenerte, de har alle sine særtrekk og er de er alle nydelige. Det er vanskelig å tenke på den usikre fremtiden som kanskje venter disse barna, men godt å vite at de heldigvis er fra ressurssterke familier ettersom de går på denne skolen!

Kvelden ble tilbrakt sammen med barna på internatet, vi lekte før middag og litt etter før det ble leggetid:) Jeg fulgte jentene i seng for siste gang og ble så klart litt trist igjen. Jeg kommer til å huske dem for alltid, og er evig takknemmelig for at jeg har fått muligheten til å være her og bli kjent med dem!

Dag 54: Ballonger, Bananer og Bongo Flavour...

I dag arrangerte vi avskjedsfest for barna i barnehagen. Vi blåste opp ballonger, gjorde klar til et par ulike leker og satte på musikk før vi slapp en ivrig gjeng inn i ”glassgården”. De fikkk kjærlighet på pinne i døra, og med den i munnen sprang de rundt og hyla mens de samlet ballonger. De storkoste seg, noe som var helt vidunderlig å se:) Utover dagen ble det dansing til rytmene fra Bongo Flavor som dundret ut av Cd-spilleren, utdeling av ananas juice og bananer og mer smelling av ballonger. Tidenes beste fest:D

Dag 53: Hadet bra!

Vi inviterte de fire andre på frokost kl 06.00 siden de skulle dra tidlig om morgenen, og mekket opp toast, salami, ost, stekte poteter og masse annet godt. Ble en kjempegod frokost, preget av godt selskap så klart! Etter mat fulgte vi dem ned til daladala’en de hadde leid som sto og ventet på å kjøre dem til Dar es Salaam. Det samlet seg fort masse barn rundt oss som også ville si hadet, de trodde at det var alle som skulle dra, og jeg kjente på hvor mye jeg faktisk gruer meg til å dra fra disse barna! Det ble trist å si hadet til nabojentene, det er en bra gjeng og jeg gleder meg allerede til grillfesten vi har planlagt sammen i sommer:)

Dag 52: Avskjedsfesten

I dag var det avskjedsfest for de fire andre som drar i morgen og oss som drar på søndag! Vi lasset skolebussen full med mat, lærere, drikke og oss selv så klart, og dro av gårde til Hill View Secondary School som ligger et lite stykke utenfor byen. Bussen skaranglet seg oppover bakkene, men måtte gi opp den siste bratte bakken ved skolen, den hadde nok aldri vært så tung før, og vi måtte alle ut, hehe:)

Vel fremme møtte vi sjefen selv og noen andre viktige personer, før det ble grilling, mat og taler til oss som skulle dra. Det ble en kjempekoselig kveld:)

Dag 51: Jentetur til slakteren

Siden Frode fortsatt er på eventyr måtte vi jentene ta ansvar og dra til slakteren helt selv! De hadde ikke mer kjøtt der vi vanligvis handler, så måtte finne et annet alternativ og valgte en helt tilfeldig slakter vi så langs veien til postkontoret. Vi entret butikken med et stort håp om at dette skulle vi klare og ba slakteren om 5 kilo ”steiki, no bone”. Slakteren smilte og var blid, skar ned en svær bit fra oksen som hang i taket og startet å hamre løs på den med baksiden av en øks for å knuse beinet. Det sprutet kjøtt og blod oppover veggene og da en bit traff Gry spredte panikken seg iblant oss. Vi prøvde gjentatte ganger å forklare at vi ikke ville ha bein i det helle tatt, ”sitaki bone, sitaki bone”, men slakteren var tro i sin tjeneste. Han hamret videre til han var fornøyd, slapp det mørbanka kjøttlasset ned i en pose og gav den til tre måpende wazungu som bare måtte gi etter og betale for seg.

(Kjøttet ble senere finskjært av Frode, og dermed redusert til omtrent 2 kilo, før vi marinerte det og spiste det til grillmat neste dag. Det var veldig godt:)

Dag 50: Pizza?

I dag var vi flinke jenter og jobbet med praksisrapporten fra tidlig morgen til seks omm ettermiddagen. Da brakte det løs, vi skulle ha jentekveld! Jeg og Hilde har lenge mast om at vi vil ha pizza, og i dag skulle vi få ønsket vårt oppfylt. Vi handlet inn mishkaki borti gata og satte i gang og lagde deig. Det viste seg i midlertidig fort at deigen ble ganske så ubrukelig da den ikke vill henge sammen(vi hadde bare grovt mel), så vi var ganske skuffet i en kort periode før Gry kom med en strålende idé, vi kunne jo bare lage toast som bunn. Vi gjorde som fortalt, og resultatet ble mer en nydelig.

Vi så coupling og spiste opp alt godiset som var igjen fra pakken min, ble en ordentlig koselig jentekveld:)

Dag 49: A little bit of fantasy...

I dag var det middag hos de fire andre; pasta med tomatsaus og toast med aioli, nam nam:)
Etter mat spilte vi fantasi som endte med at Ilen mimte med meg (som ikke visste hva jeg skulle være) slik at vi fikk avgjort hvem som fikk tittelen vinner! Artig ja:)

Dag 48: Sjokoladekake med seigmenn på

Selv om både jeg og Hilde fortsatt er syke(jeg blir helt slått ut av antibiotika!) hadde vi en ganske så produktiv dag. Vi handlet inn til grilling i kveld (noe som viste seg å være totalt unødvendig ettersom det var de andres tur til å handle i dag, men får vel bruk for det likevel, hehe), vi dusjet (i vår deilige bakgårds-dusj:) og jeg bakte sjokoladekake mens Hilde tok seg en lur. Siden vi ikke har stekeovn lagde jeg kakebunnen i to omganger i stekepanna. Den første prøvde jeg å lage som en omelett under lokk, men gassen varmer opp midten av stekepanna mer enn resten, så måtte gi opp det forsøket. Jeg lagde den derfor som eggerøre helt til den ble stiv nok til å klappes sammen i midten, steke litt, snu som en pannekake og vips var den ferdig. Jeg hadde på sjokoladefyll i både midten og på toppen og pyntet den med seigmenn. Etter nydelig grillmat, ble det en sykt god kake til dessert:)

Dag 47: Endelig!

I dag var det Hilde sin tur til å tvile på pillenes kraft og vi dro igjen av gårde til apoteket for å få råd og hjelp. Hun fikk flere typer piller, og blir forhåpentlig frisk og rask snart.

Etter beskjed fra noen av de andre norske lå det en pakke til Hilde på postkontoret, så vi gikk innom der for å hente den. Jeg ventet fortsatt på pakke fra Petter, og da jeg møtte på direktøren for postkontoret spurte jeg han om han trodde den var blitt borte siden det er en måned siden den ble sendt. Allerede før han rakk å svare ropte Hilde at det var ikke til henne pakken var, men til meg:D

Dette fikk jeg i min gigantiske 10 kilos pakke:

· Hygieniske artikler:
våtservietter, tanntrådting, ob(det selger dem nemlig ikke her!), listerine og tanntrådting.
· Praktisk:
2 røde penner og limstift.
· Snop:
Mentos, potetgull (sour creame and onion og svart sørlandschips), popkorn, seigmenn, bixit muslibiter og tyggis.
· Fra Farmor:
Gullsalami, peppersalami, bixit havrekjeks og 1-2-3 kake

TAKK og TUSEN TAKK:D:D:D hihi:D

Dag 46: Foten som bare vokste og vokste...

Det var en gang en jente som gikk på tur med feil sko og fikk gnagsår på den høyre lilletåa. Hun bestemte seg likevel for at tur på fjellet med to herlige og lange gåturer likevel var tingen den påfølgende helga. Selv om foten verket og tåa vokste mer og mer hadde hun en fantastisk helg. Da hun kom ned fra fjellet så hun hvor ille tåa faktisk så ut, og etter et par dager med verk og vondt måtte hun bare komme seg på sykehuset sammen med sin syke venninne. Der fikk de begge masser av piller i glade farger, så nå måtte vel alt bli bra? Pillene ble inntatt med jevne mellomrom, slik som beskjeden fra doktoren lød, men foten ville likevel ikke slutte å vokse. Nå var det ikke bare tåa som var stor lenger, men hele foten, og den begynte å bli rød og lilla. Foten vokste og vokste, og var raskt dobbelt så stor som foten på venstre side. Jenta ble redd og ringte mammaen sin for trøst og råd og hun fikk streng beskjed om å komme seg tilbake til legen med en eneste gang! To syke jenter dro derfor av gårde til et apotek i byen, der jobbet det nemlig en lege på kveldstiden. Da de kom frem viste det seg at apoteket var fylt med snille og flinke leger som ville hjelpe jenta slik at foten kunne bli frisk igjen. De gav henne nye piller, sterkere sådan, men med samme farge, og sendte henne hjem. Med hjelp fra snille venner og norske venners venner ble jenta betrygget og kunne dra hjem å legge seg med et håp om at både foten og tåa ville henge på til tidenes ende.

Moralen er som følger: Ut på tur, aldri sur? Ja, MED ordentlige sko!

P.S.: Foten ble etter hvert frisk, rask og i lik størrelse som den ved siden av:)

Dag 45: Sykehuset

I dag måtte vi bare møte våre frykter, falle under for presset og komme oss til sykehuset! Jeg for å sjekke tåa, Hilde for å testes for malaria. Vi ble eskortert av skolens helsesøster og praksisveilederen vår til sykehuset som ligger på toppen av bakken her, etter et møte med sjefen selv som ordnet time hos en lege der til oss. Etter venting i lang og lengre tid, føltes ut som en evighet og litt til, kom vi endelig inn på rom nr. 14 og ble møtt av en hyggelig og hjelpsom lege. Tåa mi var først i køen og etter en rask kikk ble det skrevet ut antibiotika, aspirin og bandasjer, fort og smertefritt:) Hilde måtte puste dypt i et stetoskop før hun ble sendt av gårde for blodprøve.

Vi ventet og ventet på resultatet, som skulle ta en time, og turte ikke helt å tenke på beskjeden som kunne komme. Tiden dro ut, og jeg måtte bli med helsesøstrer for å få bandasjert tåa mi på sykehusets bandasjerom. Her ble det mer venting i kø, med mange som var i samme ærend som meg, og da jeg endelig kom inn så jeg at mange hadde vært i samme ærend tidligere på dagen! Jeg ble plassert på en krakk med utsikt rett mot en bøtte som var fylt med gamle bandasjer, blod og gørr, men kom meg heldigvis gjennom bandasjeringen med både tåa og bevisstheten i behold. Vi fant Hilde som vi forlot henne, ventende, men heldigvis kom resultatene fort som svint og vi kunne juble over at den var negativ, ingen malaria her i gården nei:) Vi måtte derfor innom legen igjen, og kom ut med resept på penicillin og paracet for å helbrede noe vi ikke vet hva er. Etter en tur på apoteket fikk vi endelig kommet oss hjem med blå, gule, hvite og burgunderrøde piller i fire åpne/-lukkeposer.

Dag 44: Grillfest

I dag kom de 4 andre hjem fra Safari, og vi inviterte til grillfest! Gjentok suksessen fra i går med marinert oksekjøtt, stekt paprika og løk og hjemmelaget chips, herlig:) Alle historiene om alt de hadde opplevd og hvor fantastisk de hadde hatt det på safarien gjør at jeg gleder meg sykt mye nå, bare 3 uker igjen, hihi:)

Dag 43: Busstur fra H... og grillfest fra himmelen

Vi sto opp litt før kl 03.00 for å ta eneste ”buss” for dagen ned til Same, og du gjettet sikkert rett: det var en stappfull landrover. Bilen sneglet seg nedover fjellet i tjukk tåke og med utrolig dårlig plass og ingen gode sittestillinger ble jeg fort i dårlig form. Det virket virkelig som om turen aldri kom til å ende, og jeg vurderte mer enn en gang å hoppe av for å gå ned. Jeg skjønte heldigvis at det ikke var noe alternativ og holdt ut hele veien! Selv om jeg fortsatt var kvalm og uggen ble jeg straks i mye bedre humør da vi fant neste fremkomstmiddel i Same; en stor og halvfull buss som spilte Westlife på full guffe, herlig:)

Endelig ”hjemme” fikk Frode og Gry den geniale ideen; de kjøpte ett kilo med ytrefilet av okse til middag. Det hele ballet på seg og vi fikk tak i både murstein, kull og en rist og det ble grillspyd til middag. Det smakte helt nydelig og bidro sterkt til å løfte denne dagen ut ifra dens miserable start:)

Dag 42: Thornton Falls

Etter avtale med guidene fra gårsdagens tur sjekket vi ut før vi gikk av gårde mot ”bussholdeplassen” og satte oss på nok en stappfull landrover som banet seg vei oppover fjellet. Vi gikk av i Gonja, sjekket inn på et ekstremt lugubert hotell og vandret av gårde på dagens tur. Målet var Thornton Falls, en 136meter høy foss i nydelige omgivelser. Det ble nok en fantastisk tur i dette fortryllende fjellet:)

Dag 41: Lake Ranzi

Etter en helt herlig natts søvn i kald fjelluft spiste vi frokost før vi pakket sekken og møtte guidene våre for helgens første tur. Vi startet rett på for å si det mildt og da melkesyra meldte seg litt vel fort ble jeg usikker på om dette skulle gå bra. Veien ble heldigvis slakkere etter hvert og vi kunne nyte den fantastiske naturen rundt oss. Målpunktet, ”Lake Ranzi”, befinner seg ca. 2000m.o.h. og vi kunne nyte lunsjen med utsikt over innsjøen. På veien ned tok vi en annen vei for å komme oss til ”Malameni Rock”. Denne kjempestore steinen ble brukt til å ofre babyer fordi de fikk tenner i overkjeven først da dette ifølge overtro ikke skulle være bra. Denne tradisjonen ble fulgt helt frem til 1930!

Turen nedover var både bratt og glatt, og med en sykt vond tå(gnagsår fra søndagens topptur) trodde jeg vi aldri skulle komme frem. Men, det gjorde vi selvfølgelig og vi fikk tatt en kald og god dusj og spist middag før vi la oss tidlig.

Dag 40: Mbaga Tona Lodge

Med en ekte norsk innstilling; ”ut på tur, aldri sur” tok vi med oss ferdig pakkede sekker og dro rett til bussholdeplassen etter barnehagen. Siden vi har vært ved havet tre helger allerede, og skal til Zanzibar om bare bitte litt, ville vi prøve noe nytt; fjellet og gå tur. Vi valgte oss Pare Mountains som ligger like sør for grensen til Kenya, altså nord i Tanzania. I Pare er det en liten fjellandsby som heter Mbaga som i regi av Tona Lodge hotell er et turistsenter i dette fjellområdet.

Vi måtte ta bussen til Same for så å finne et nytt fremkomstmiddel som kunne ta oss videre. Siden det bare er små landsbyer oppe i fjellet går det bare buss en gang om dagen, og med all flaks i verden rakk vi den akkurat. Bussen, eller landroveren som det jo var, var som all annen offentlig transport i dette landet stappfull, om enn med mer risiko inne i bildet enn foregående bussturer! Inne i bilen satt vi 3 foran, 5 i midten og 9 baki, og som om ikke det skulle vært nok satt det og 6-7 stk på taket også, sammen med all bagasjen. Slik rullet vi av gårde oppover fjellet som ble stadig høyere med en mer og mer faretruende stupbratt kant på den ene siden. Jeg knep øynene sammen når det ble for skummelt, som var mesteparten av tiden, men vi kom alle helskinnet frem til våre respektive holdeplasser, til og med de på taket:)

Mbaga Tona Lodge skulle vise seg å være svært så idyllisk med flere hus/hytter og en sinnsyk utsikt. (Anbefales sterkt!) Vi sjekket fornøyd inn, spiste middag og la oss til å sove i vårt helt eget hus:)

Dag 39: "Det lukter hai her!"

I dag skulle Hilde lage pastasalat og siden det er en fersk rett her i landet gledet vi oss alle til det. Jeg og Hilde handlet inn til middagen da hun la merke til at en annen kunde kjøpte 2 biter med hai-kjøtt. Hun fikk dermed en strålende idé om å lage hai-pastasalat, kjøttet måtte jo være både trygt og godt da noen andre og kjøpte det, så hun handlet likså greit 5 biter.

Alt var fryd og gammen under matlagingen, helt til Hilde la hai-kjøttet i stekepanna og stanken bredte seg i unormal fart gjennom hele huset; det lukta hai, rett og slett! Men Hilde var både sta og tett i nesa og ville ikke høre, det ble dermed en smakebit på både henne og Frode. Bitene havnet i midlertidig fort i søpla, sammen med stekepanna og en potet-skreller som ikke ville slippe stanken selv etter flere vask!

Det må sies; salaten var veldig god (uten hai:)

Dag 38: Nerdedagen

Siden det var Muhammeds bursdag i går var barnehagen stengt i dag og vi kunne bruke dagen til å få unna noe skolearbeid og andre finurlige oppgaver. Hadde egentlig tenkt til å sove lenge, men våknet kl. 07.00, håper det er en vane jeg tar med meg hjem til Norge(selv om jeg tviler veldig sterkt på det!). Dagen skulle vise seg å bli svært effektiv; jeg fikk en god start på rapportskrivinga(håper det og er en fortsettende trend, selv om jeg tviler igjen!) og jeg og Hilde startet på treningsprogrammet hun har laget til oss, herlig:)

Dag 37: Syk igjen!

Våknet og var i dårlig form, men sta som jeg er gikk jeg i barnehagen likevel. Som sist viste det seg å være en dårlig idé og jeg måtte gå hjem. Det er visst ikke alltid man lærer av feilene sine! Det er bare det at det passer så dårlig å være syk her. Ja, jeg vet at det aldri passer å være syk, men her passer det ekstra dårlig, jeg er jo i Afrika!

Resten av dagen ble slapp og kvelden brukt til å se en utrolig bra film som jeg vil anbefale til alle; ”Slumdog millionaire”.

Dag 36: Toppturen

Våknet kl 07.05 og hadde ombestemt meg; jeg ville være med på fjelltur likevel. Heiv meg rundt, spiste frokost og pakket sekken før jeg og Frode møtte Eva, Ilen, Emmanuel, Kaan, Bruce og Anette og begynte turen i 8- halv 9- tiden. Litt oppe i fjellet så vi en død slange i veien; en black mamba! Først ble jeg veldig glad for at den var død, så redd for at vi skulle møte noen flere!!!

Vi fant fort ut at toppen vi hadde valgt ut på forhånd, den vi var ved med Patric på fredag, var et dårlig valg ettersom alle veiene opp var altfor bratte, så valgte en ny topp isteden, den som lå som neste i rekka! Etter et godt stykke til på bilveien svingte vi inn på en sti som gikk oppover i fjellet. Det var bratt, men godt å kjenne at kroppen var i bruk:) Omtrent halvveis oppe måtte vi ta av stien og svinge inn på en mindre sti som gikk mot toppen vi skulle opp på. På den møtte vi noen bønder og vi fikk smake mango (mango nr. 1). Da det var igjen en fjerdedel til toppen var det slutt på den smale stien, så vi måtte bane oss vei gjennom busk og kratt for å komme oss opp. Med en black mamba friskt i minne ble jeg ikke særlig mindre nervøs når Emmanuel ba oss holde oss sammen fordi det var mye slanger her. I et øyeblikks panikk fikk jeg lyst til å snu og gå ned igjen, men jeg trampet isteden hardt videre i håp om at jeg kunne skremme alle potensielle farer bort på den måten, og glad er jeg for det! Vel oppe åpenbarte det seg en fantastisk utsikt. Vi kunne se omtrent hele veien vi hadde gått, litt av Korogwe i det fjerne og flere små landsbyer i fjellsidene. Vi spiste medbrakt mat og selvplukkede appelsiner til lunsj. Vi fikk også smake på sukkerrør som vi fikk av en bonde oppe på fjellet, men det var ikke i nærheten så godt som navnet kan tilsi. Vi hadde lagt merke til en gammel dame og en ung gutt som satt under et tre like ved oss og Emmanuel tok meg med bort for å hilse på dem. Det viste seg at de var oppe på toppen for å samle inn mango som de kunne selge/spise. Vi fikk kjøpe noen og de smakte herlig:) (mango nr. 2).

Vi ville gå ned en annen vei enn den vi kom opp, og valgte oss ut en rute som gikk igjennom en liten landsby. (En ekte en sådan, uten innlagt vann og strøm). Landsbyen var akkurat som man forestiller seg en afrikansk landsby med små jordhus med stråtak, den var helt nydelig og folkene som bodde i den likeså. Vi hilste på flere familier, fikk sitte litt her og ta noen bilder der. Alle var vennlige og imøtekomne:) Da vi kom oss ned til hovedveien var kl blitt halv 3 og sola var fryktelig varm. Vi måtte ta mange små drikkepauser i skyggen, så var glad for alt vannet vi hadde drasset med oss hele veien! Plutselig la vi merke til en gjeng smågutter som samlet mango ved veien og vi fikk kjøpe sikkert 30 stk for bare 300 Tsh (1,50 NOK) som vi spiste i skyggen av et tre, nydelig.. (mango nr. 3, 4 og 5:). Resten av tilbakeveien var lengre enn lang og føttene begynte å verke før vi var hjemme igjen kl. halv 6. Vi hadde vært på tur i 9 timer, nådd en topp og i følge Frode tilbakelagt 6 mil (jeg tipper egentlig 4, men 6 høres jo litt bedre ut, så:). Jeg tappet meg et fotbad og vi fikk servert herlig middag fra Gry og Hilde som og hadde en overraskelse til oss; en hjemmelaget dusj i bakgården :D De hadde laget hull i korken og skjært av bunnen på en 6-liters flaske som de hengte opp ned i et tre, en perfekt dusj som fungerte utmerket og var akkurat det jeg trengte etter en topp tur:)

Dag 35: Parents day

I dag var det foreldrenes besøksdag og 1. gang barna fikk møte familien etter semesterets start i januar. Vi kledde oss med kjolene vi har fått sydd denne uka, og gikk ned til skolen en halv time før foreldrene fikk komme. Stemningen var spent blant barna som var kledd i finstasen og hadde nypussede sko, det føltes nesten som 17. mai. Vi fikk med oss noen rørende møter når foreldrene kom, og måtte tørke noen tårer når de dro igjen.

Det hadde vært en sterk dag på mange måter, så var glad for at vi hadde bestemt oss for å bare slappe av på kvelden. Vi så en film og spiste litt av en helt nydelig norsk melkesjokolade:)

P.S. fikk mange kommentarer på at vi så ”smart” og ”very beautiful” ut med afrikanske kjoler:)

Dag 34: Ekskursjon

Vi deltok på en mattetime sammen med samme klasse som i går før vi møtte Patric og dro av gårde på ekskursjon! Vi kjørte til en village litt lengre opp i fjellet for å besøke en offentlig skole, der fikk vi hilse på førskolen og 1. klassen. I førskolen var det 70 elever og 1 lærer, barna satt pent og pyntelig og skrev ned tall og vokalene fra tavla. Strukturen kom dermed mye tydeligere frem her, men vi så også gleden da de sang for oss og vi for dem:) Derifra dro vi videre opp i fjellet og fikk sett oss litt rundt. Fikk tatt masse fine bilder av både utsikt og morsomme insekter vi møtte på veien, det beste var en bille som rulla på det som for den var en gedigen jordkule, hihi:)

Etter at vi hadde slappet av litt, ”dusjet” og ordnet oss, møtte vi de andre og gikk til White Parrot for å spise middag. God mat, og godt med en lang gå tur:) Etter mat gikk vi til Mambo club for å ta en øl eller flere og for å danse litt! Da vi kom dit viste det seg at bare baren utenfor var åpen, de hadde ikke planlagt noen musikk i kveld så diskoteket var stengt. Dermed ble det med en øl før vi gikk hjem og køyet.

Dag 33: Usiku mwema (god natt)

I dag var vi på Colleget og deltok i engelsk, barnepsykologi og fortelling, drama og samtale sammen med certificate klassen. De hadde spennende timer og masse diskusjoner, var artig å være i en så aktiv klasse:)

På ettermiddagen gikk vi ned til skolen for å være sammen med barna igjen. Nykommerne har med seg flere baller de skal gi bort her, og vi fikk ta med en i dag. Barna ble sinnsykt gira, og litt av en kamp utfoldet seg på gressmatten. Det var Hilde og Frode mot røkla, som besto av mellom 50 og 100 barn, helt fantastisk:) Etter middag og mer lek ble det leggetid for de minste, og vi fulgte dem opp som i går. I dag ble vi igjen litt lengre, og fikk sunget nattasang for et par rom.

So ro, lillemann, nå er dagen over,
Alle mann i alle land, ligger nå og sover.

So ro og tipp på tå, sov min vesle pode,
Reven sover også nå, med halen under hode.

Dag 32: Enda en kvalifisering

I dag hadde jeg og Hilde mattetimen vi planla i går, målet var å lære seg addisjon med tall i mente, noe som gikk over all forventning. Det var kjempeartig å undervise i en så aktiv klasse og det virket som de aller fleste forsto konseptet. Det var allikevel vanskelig å vie oppmerksomhet til alle i rommet ettersom klassen er så stor! Vi var to om timen, så forstår virkelig ikke hvordan de som jobber her til vanlig får det til, de må være gode i jobben sin:)

Etter skolen gikk vi til byen, gjorde noen ærend og hentet kjolene våre. Spennende, spennende… når vi endelig kom hjem og fikk prøvd dem på ble det en del knising, men jeg synes alle sine ble utrolig fine og akkurat som forventet (visste jo fra før av at en Dera ser litt ut som en stor sekk, hehe:)

Vi bestemte oss for å besøke internatet for første gang… Skamfullt, men sant, vi har faktisk ikke vært der enda!!!! Jeg er i alle fall kjempeglad for at vi gjorde det, for besøket gjorde at dagen kvalifiserer seg til å bli en av de beste her:) Vi lekte med barna til det ble ringt i en bjelle som annonserer middag, og fulgte med dem til spisesalen. Siden det var nydelig vær i dag spiste alle ute på plenen, og vi kunne bare sitte å nyte stemningen og samspillet mellom de herligeste barna i verden. Når matskålene begynte å bli tomme gikk noen rundt og ba om andres rester, mens de som var mette gikk rundt og delte ut det de hadde til overs, søtinger:) Når folk var ferdigspist og oppvasken levert begynte leken igjen og jeg var med på flerfoldige ring-leker jeg ikke skjønte bæret av, men siden barna lo og smilte helt utrolig mye kunne det ikke blitt morsommere:) plutselig ble vi avbrutt av nok en bjelle; 1-3 klasse skulle legge seg og resten av skolen skulle studere. Vi stilte oss i kø sammen med de minste og så hvordan leken fortsatte gjennom sang og dans her, fantastisk! Etter hvert roet ting seg og barna ba før de gikk til internatet. Var en utrolig god opplevelse, så er i alle fall sikkert at jeg skal tilbringe mange flere kvelder sammen med barna fra nå av!

Dag 31: "Good, better, best..."

Dag 2 i 2. klasse gikk bedre enn dag 1, men det var allikevel mye av det samme; mye tid brukt til ingenting! På slutten av dagen kom en lærer som var syk i går for å undervise i Swahili. Timen startet med en bevegelse-sang:

”Simama kaa, simama kaa, (stå opp sitt ned, stå opp sitt ned)
Ruka, ruka, ruka, (hopp, hopp, hopp)
simama kaa”. (stå opp sitt ned)

Kjempeartig:)

Selve timen handlet om ord som hører sammen! Læreren skrev opp en gruppe verb og en gruppe substantiver som naturlig hørte sammen som for eksempel chora picha (tegn et bilde). Barna skulle finne parene og ble bedt om å si hvilke ord som hørte sammen. Jeg fant et par, rakk opp hånda og sa: ”fungua mlango” (lås/lukk døra), noe som ble møtt av en sang til hyllest:

”Good, better, best, excellent, better than the rest, bravo”. Artig igjen:)

I morgen skal jeg og Hilde undervise i matte, så lagde opplegg til det etter skolen. Gleder meg.

På ettermiddagen fikk Frode et innfall og dro med seg en vi kjenner til slakteren for å kjøpe kjøtt! Vi hadde dermed oksekjøtt (som kostet 4000 shilling, eller 20 NOK for en kilo!) som vi marinerte og spiste med grønnsaker og ris til. Det var kjempegodt og ettersom alle fortsatt er friske og raske (bank i bordet) kommer vi nok til å gjenta det snart. Kanskje får vi fiksa an grill i hagen og? Hadde vært herlig i så fall:)

Dag 30: Rastafari

Denne uka skal vi være i 1. og 2. klasse på primary school, se noen andre barnehager og droppe inn på et par forelesninger på collaget, blir deilig og spennende med litt forandring! Siden ingen hadde noen preferanse trakk vi om hvem som skulle være i hvilken klasse, jeg og Hilde endte opp med å være i 2. klasse sammen.

Da vi kom til skolen var ikke læreren kommet enda og timen var forsinket, det virket som om det gjaldt alle klassene, noe som egentlig ikke ville vært særlig rart. Skolen starter klokka halv åtte, men skolebussen kommer jo ikke før tidligst kvart på! Fikk inntrykk av at ting skjedde når de ville i løpet av skoledagen, selv om det er satt opp en fast timeplan. Det gikk dessuten med enormt mye tid til det jeg anser som tull, som for eksempel å skrive ned 10 oppgaver på tavla før man leverer ut bøkene for seg og deretter blyanter for at barna skal kopiere fra tavla og løse oppgavene. Fra første oppgave ble skrevet ned til alle hadde løst ferdig de 10 oppgavene og fått rettet og samlet inn bøkene igjen gikk det minst en time, sikkert to! men, midt i alt dette gjorde vi og noen gode observasjoner… Barna gikk i gang med ting med stor iver, hjalp hverandre når de satt fast og lånte hverandre ting (for eksempel viskelær) som manglet, de var med andre ord kjempesøte:)

På kvelden fant vi jentene ut at vi alle ville ha fletter, så vi gikk til en frisørsalong vi har sett ”up the hill”. Det viste seg at den var stengt, så vi gikk hele veien opp for å se om det kanskje var noen andre som ville flette oss. På toppen møtte vi en fyr som hadde fått med seg at vi spurte etter hjelp og han fulgte oss til ett hus i veikanten. Han ropte på noen som snart kom ut, de snakket, han pekte på oss og damene lo før en av de kom for å kjenne på håret mitt. Det ble tydeligvis godkjent, for før vi viste ord av det hadde de rullet ut en matte utenfor et hus rett bortenfor og vi ble beordret til å sette oss ned. Flere og flere flokket seg rundt oss og ut i fra all fliringa hadde de det veldig morsomt med at det satt tre hvitinger på bakken og ville ha fletter. Det viste seg å bli en kjempekoselig kveld, og selv om de ikke kunne et ord engelsk fikk vi til å forklare både at vi trengte strikker for å feste håret og hvordan frisyre vi ville ha (selv om Hildes Kilimanjaro minner veldig om en Grorud-palme, hehe:). Det kvalifiserer faktisk til en av de beste kveldene i Afrika!

Dag 29: Home sweet home

Spiste frukt og toast til frokost på Mkonge, luksusdyret trivdes godt! Dro inn til byen for å finne Tanga Fresh, de selger nemlig meieriprodukter og vi var på jakt etter ost, noe de dessverre ikke hadde! Men, vi fant, vi fant… på byens største supermarked, sammen med potetgull og nutella, så nå blir det kos å komme hjem og prøve ut nye smaker:)

Siden vi var 8 stykker leide vi oss vår egen DalaDala som plukket oss opp og kjørte oss hele veien til Hills View. Luksusdyret ble glad atter en gang, så har vært en veldig god helg;)

Dag 28: Day by the pool

I dag skulle det shoppes og vi dro alle inn til byen i halv ni-tiden, før vi returnerte med flere fulle poser litt senere på dagen. Jeg kjøpte to svarte statuer og stoff så jeg kan få sydd en Dera, så er virkelig fornøyd:) På vei tilbake til hotellet møtte vi på en fyr som så veldig glad ut for å se noen wazungu og som startet å følge etter oss mens han mumlet ord som wazungu og Texas i blant masse utydelig og uforståelig, noe som kvalifiserte til kallenavnet Mumle. Senere har vi fått forklart at han engang vant ”the greencard lottery” og dermed en inngang til Amerika. Han hadde derimot ikke midler til å skaffe billett og ingen kunne hjelpe han, noe som førte til at han ble mer og mer gal og at han nå er ansett som en av byens originaler. På veien til hotellet stoppet vi utenfor en kiosk for å kjøpe vann da jeg hørte Mumle si et av ordene jeg kan på Swahili: ”Chakula”, som betyr mat. Jeg måtte bare gi etter for det mange vil kalle fornuft og gav han en banan jeg hadde i veska, jeg fikk et bredt glis i retur før han slukte den i seg:)

Vi møtte nykommerne og spiste en fantastisk lunsj på Swimming Club før vi atter en gang hoppet i det indiske hav. Vannet var grumsete (pga regn?) og etter ganske lang tid i vannet hadde vi alle fått svarte hår på hele kroppen etter gjørma, hahaha… Vi bestemte oss for å legge oss ved bassenget på Mkonge isteden, noe som skulle vise seg å være et veldig godt valg! Vi fikk solsenger, håndklær og servering ved vannkanten i tillegg til at vannet var nydelig og sola passe varm, det var rett og slett nydelig.

Dag 27: Inn by the sea

Under oppklaringsmøtet ble vi enige om at fredagene skulle brukes til turer og lek, så vi bestemte oss for å ta med oss noen barn ”up the hill” for å kjøpe bananer til kos senere på dagen. Jeg, Gry og en av førskolelærerne gikk i vei sammen med seks barn. Ettersom så å si alle prøvde å snike seg med når vi gikk av gårde er det tydelig at tur er både spennende og attraktivt, så vi må sørge for at alle får blitt med på minst en slik utflukt mens vi er her!
Vi handlet 50 bananer, så alle måtte hjelpe til å bære, noe som ble kjempegøy. Barna var kjempestolte over å få bære med bananer til alle, særlig jentene som øvde seg på å bære på hodet. Kjempeflinke var de! Bananene ble vel mottatt av alle i barnehagen, noe som ble tydelig gjennom all smattingen som fylte rommet da de ble delt ut:)

Etter endt dag i barnehage pakket vi hver vår sekk og kom oss på en buss til Tanga, så en taxi videre til Inn by the Sea hvor vi tok tidenes beste dusj! Vi jentene dusjet alle på ett av rommene, og hjelp til med skrubb av ryggen med vår ny-innkjøpte aprikos skrubb, herlig. Spiste middag på Pizzeria D’amore med de fire andre, som dro hit tidligere på dagen, koselig med litt nytt selskap:)

Dag 26: Slapp av dag!

I dag var Hilde syk og hjemme fra barnehagen, stakkar:( men, snill som hun er sørget hun for at vi kom hjem til ferdig lunsj, stekt ris, herlig:)Vi skrev et par praksisfortellinger og øvde på dukketeateret vi skal ha med ”the little monkey that could count to ten”. Spiste kjempegod middag, og så på Monsters Inc og spiste mango til dessert, en herlig slapp av dag!

Dag 25: Omvisning

Da dagen i barnehagen var ferdig dro vi inn til byen sammen med ”nykommerne”. Vi viste dem internettkafeen, banken og markedet, spiste sambosa med chipsi til og drakk passion fruit juice. Vi har lært oss at når vinden begynner og ule er regnet like rundt hjørnet, men vi rakk allikevel ikke helt hjem før det begynte å styrtregne og vi ble alle klissvåte. Det positive er at vi fikk oss en provisorisk dusj i samme slengen:)

Middagen ble servert hos oss, ris med mango og banan, nam nam…

Dag 24: Hjemmelengsel og velkomst!

I dag har hjemmelengselen virkelig dominert og følelsen av at det er en hel evighet til jeg endelig lander på Værnes har ikke gjort dagen særlig lysere. Heldigvis var dagen i barnehagen kjempebra, opplegget vi har laget er morsomt å jobbe med og barna blir bare herligere og herligere:)

På kvelden kom de fire nykommerne til byen! De er også fra Dronning Maud og skal være her i fem uker. Vi er så å si naboer, så vi gikk rett bort dit da vi hørte de hadde kommet frem. Det er rart å tenke på at de nettopp har kommet hit, jeg prøver å huske alle tankene jeg hadde da vi først kom, da alt var nytt og litt skummelt. Rart at jeg har sånn hjemmelengsel i dag, mens de sikkert har sommerfugler som enda ikke har falt til ro!

Dag 23: Begravelse

Omtrend midt i skoledagen ble jeg og Hilde ropt på av sjefen selv. En dame i skolestyret har gått bort, og vi to skulle være med på begravelse. Det var så vidt vi fikk si ifra til de andre før vi ble tullet inn i hver vår kanga og satt på skolebussen sammen med 6. og 7. klasse samt noen av lærerne. Vel fremme ble vi geiledet inn i en bakgård hvor det allerede var masse folk. Det virket ikke som om det var noe system i stolenes plassering, folk satt overalt og i alle retninger, så det var vanskelig å forestille seg hva som skulle skje. Vi ble plassert rett foran et bord, som viste seg å være en matstasjon.Alle tok seg mat og spiste, med hendene så klart. De neste to timene (eller så) var fylt med en blanding av allsang og hysteriske gråteanfall. Det var flere sterke og emosjonelle øyeblikk som gjorde at jeg måtte holde igjen tårene flere ganger.

Plutselig reiste alle seg og stilte seg i en kø, vi skulle forbi kista og ta farvel før vi dro til kirken. Vi forberedte oss på åpen kiste for sikkerhetsskyld, men den så lukket ut fra fotenden, som var veien vi kom fra. Det viste seg at den ikke var helt lukket likevel, men hadde en åpen luke slik at man kunne se ansiktet, noe som gav meg en liten støkk.

Når alle hadde kommet seg til kirka startet en tre timer lang seremoni der, noe som er ganske så lenge når alt foregår på et ukjent språk (nærmere sagt Swahili). Vi fikk i det minste med oss at stemningen her var mye lettere. Det virket som de snakket om hvordan hun har det i himmelen ettersom Hilde fikk med seg en setning om at hun spilte fotball der, og folk klappet og lo. Det kunne nesten virke som om minnestunden og det triste kom først, og starten på å tenke positivt og fremover under seremonien i kirka. Det var en lang og litt tøff dag, men er likevel glad vi fikk muligheten til å overvære en viktig tradisjon her i Tanzania.

Dag 22: Fool me once, fool me twice...

Etter en halv dag tilbrakt på hotellrommet mens de andre var på stranda sjekket vi ut og heiv oss på en Daladala (en van som fungerer som buss) til Tanga. Når vi syntes bussen fra Tanga til Korogwe den første helga var stappfull hadde vi tydeligvis ikke helt forstått konseptet fullastet enda! Det var trøkka så mange seter inn i bussen at det ble umulig å få plass til bena, men allikevel måtte folk sitte på hverandres fang, stå halvveis (det var nemlig ikke høyt nok under taket) overalt og henge ut av døra, men ved så å si hvert busstopp ble det magisk nok plass til noen flere. Var allikevel kjempefornøyd med turen, delvis fordi det gikk fortere enn med en stor buss, men aller mest fordi jeg så en ape som kula’n i et tre langs veien, mitt første eksotiske dyr:)

Når vi kom til Tanga gikk vi for å spise middag på Pizza D’amore, samme sted vi var første helga. De hadde selvfølgelig helt nydelig mat, men det beste var nok do-besøket! De har den fineste doen jeg har sett i Tanzania, og luksusdyret i meg stortrivdes på et rent og innbydende bad:)

Når vi kom til Tanga på fredag spurte vi når siste bussen til Korogwe går på søndager og fikk beskjed om at det var kl. 21.00, noe som selvfølgelig ikke stemte. Den siste bussen går visst i seks-tiden, lurt igjen! Vi måtte bare ta taxi, noe som er fem ganger så dyrt, og antakelig var akkurat det de vi snakket med på fredag ville vi skulle! Pyton….

Dag 21: Paradis

Etter avtale med Hothot i går ble vi hentet kl. 08.00 for en dag med snorkling i det indiske hav. Vi var de eneste som skulle reise, og fartøyet var en lang og gammel trebåt med to fiskere som båtmenn og guider. Første stopp var Masiwa Island, en sandbank midt ute i havet, antakelig laget av to-tre møtende strømmer. Havet som omgav øya var knall blått og turkis, og selve øya bestod av silkemyk sand, dette var virkelig paradis! Vi solte oss og badet mens tiden fløy sinnsykt fort av gårde, så plutselig skulle vi videre. Neste stopp var et naturreservat med korallrev, det var tid for snorkling. Etter noen betryggende ord fra kapteinen om at det ikke var hai her hoppet vi uti med store håp om å se masse fin fisk, noe vi selvfølgelig gjorde:)

Etter en strabasiøs retur i høy sjø var vi på land igjen i fire-tiden, og gikk for å ordne oss til middag på hotellet. På vei inn i dusjen fant jeg ut at jeg var blitt helt sykt solbrent, over hele meg! Husket snart at sist jeg smurte meg var med en gang vi kom i land på Masiwa Island, altså i ti-tiden… sånn kan det gå når man har det artig og tiden flyr, ups! Det var allikevel den beste dagen hittil, helt herlig:)

Dag 20: Pangani, here we come :)

Etter endt dag i barnehagen hev vi oss rundt og kom oss på første og beste buss østover, helgen skulle nemlig tilbringes i Pangani, som er ca. fem mil sør for Tanga. Etter to klamme og kvalme timer var det rett på en ny busstur, som om mulig var enda klammere og kvalmere, men etter to nye timer kom vi endelig frem til helgens destinasjon. Vi ble ropt rett inn på turistkontoret i byen og tatt i mot av Hothot som geleidet oss gjennom jakten på et dugelig hotell, det vi hadde plukket ut på forhånd var nemlig gjort om til diskotek! Vi endte opp med å ta inn på Stop Over Bar som kostet oss hele 8000 shilling (20 NOK) i døgnet pr. dobbeltrom, helt overkommelig og langt ifra budsjettsprengende. Og, siden vi hadde dusj, det ikke var mugg på rommene og vifta vår fungerte var det egentlig ganske så perfekt.

Dag 19: Oppklaringen!

Dagen startet med en beskjed om at vi måtte lære barna en sang innen i morgen fordi de skulle opptre på åpningsseremonien til Hills Views nye Secondary school. Vi var ambisiøse nok til å velge ”Imba”:

˙/. Imba wote pa moja, imba kwa foraha.˙/.
˙/.Kila mmoja aimbe sana, kila mmoja aimbe wimbo.˙/.

˙/.Singing all together, singing just for joy.˙/.
˙/.Everybody is singing a song, everybody is singing a song.˙/.

Det viste seg fort at det var et dårlig valg ettersom barna ikke kunne sangen fra før av, så vi gikk for “head and shoulders, knees and toes” istedenfor. Det ble allikevel en ganske vanskelig oppgave å få øvd inn opplegget vi hadde tenkt med sangen da vi til vår store frustrasjon ikke fikk noe hjelp fra de som jobber i barnehagen. Møtet vi hadde etter endt skoledag kom derfor i grevens tid!

Møtet var veldig oppklarende da det viste seg at de som jobber i barnehagen har fått beskjed om å kutte ut all undervisning og la oss ta over styringen helt fra starten av, problemet var bare at ingen hadde sagt ifra til oss om det… Ikke rart at strukturen vi forventet å finne har vært fraværende, og jeg tør ikke engang forestille meg hvor håpløse de må synes vi har vært som omtrent ikke har hatt noe opplegg i det hele tatt. Vi forklarte at vi er her for å observere hvordan de gjør ting her og med det lære av dem i minst like stor grad som de skal lære fra oss. Vi ble derfor enige om å dele opp uka; vi har ansvaret for mandag og tirsdag, de for onsdag og torsdag, fredag brukes till eventuelle turer og ute-aktiviteter.

Dag 18: En stor og god oppdagelse

I dag skulle vi ta over ansvaret i barnehagen, og vi bestemte oss for å starte med norske tradisjoner; frilek! Vi satte også i gang noen aktiviteter som tegning og lego. Etter frokosten hadde vi samling med tre av de fem gruppene vi har laget (har hatt de to andre tidligere i uka) hvor vi introduserte elementer fra det tverrfaglige prosjektet vi har planlagt. Det ble en bra dag i barnehagen:)

Etter lunsj og Swahili kurs gikk vi ”oppover bakken”, som er bare ett steinkast unna huset våres, for å se om de hadde noe frukt og grønt vi kunne kjøpe til middag. Vi fikk en stor og god overraskelse, der hadde de jo alt vi trenger og mer til… Hvorfor har ingen fortalt oss dette før? Blir fantastisk å slipp å gå hele veien til markedet så å si hver dag:)

Dag 17: The rain came bearing presents I really didn't like!

I dag var vi med og intervjuet en ny førskolelærer som skal begynne her sammen med praksisveilederen vår, etter beskjed fra sjefen selv. Han ville tydeligvis ha vårt synspunkt på om hun var egnet for jobben, men ettersom hun begynte å jobbe allerede i dag var hun nok på kontrakt allerede! Det var uansett veldig interessant ettersom hun har studert Montessori pedagogikk og vi kunne hente ut informasjon angående det. Jeg tror hun vil være en ressurs her hvis hun klarer å bruke sin erfaring sammen med programmet og planene på denne skolen.

Etter et kort møte med praksisveileder fikk vi vite at vi egentlig skulle tatt over ledelsen i barnehagen etter bare tre dagers observasjon! Denne informasjonen var helt ny for oss ettersom vi har forstått det som at vi skal observere hele perioden med unntak av noen få prosjekter, vi trenger derfor å omstille oss litt fort. Jeg tror uansett det er en god og nyttig opplevelse for oss, ettersom denne praksisperioden vanligvis har ledelse som fokuspunkt. Det er bare viktig at vi husker på at en av de større grunnene til at vi er her er for å observere hvordan førskolen fungerer her i Tanzania, slik at en del av deres program også må inkorporeres inn i de planene vi måtte legge.

Innen lunsjen var ferdig inntatt åpnet himmelen seg for første gang mens vi er her! Det pøste virkelig ned, og vi benyttet sjansen til å få fylt opp flasker, bøtter og baljer med vann og til å få tatt oss en dusj i bakgården! Det ble en kald, men god opplevelse:)

Vi har hørt at med regnet kommer myggen, noe vi observerte på en kort handletur, men det skulle snart vise seg at også andre kryp og krek dukker frem etter et regnskyll! Når kvelden og mørket begynte å senke seg hørte vi plutselig noe som minnet om nytt, kraftig regn eller hagl som slo mot vinduet over bakdøra. Vi konsentrerte oss alle med å lokalisere lyden da en, så to, så fem, så flerfoldige (kan ikke engang telle så langt!) enorme uidentifiserte flygende objekter snek seg inn i hver sprekk og hvert hull og inn i stua vår. De flakset og vimset overalt, og vi satte straks i gang ett hylekor (jeg hylte faktisk så mye at jeg ble hes!) med tilhørende hopping og dansing i sofaen og rundt om i huset. Utenfor var scenarioet om mulig tusen ganger verre, det virket som om alle ville inn til oss og jeg følte meg som en karakter i en skrekkfilm. Frode mente at det var flygende maur, men de så da alt for store ut?
Plutselig banket det på døren, det var Emmanuel og Kaan som hadde lagt merke til panikken som bredte seg inne hos oss, vi hadde jo selvfølgelig gardinene åpne, og alle naboene får nok noe å le av i lang stund fremover… De fortalte at Frode hadde rett, det var flygende maur som var vekket av regnet for å så komme til lyset for å dø! Og sant nok, huset så ut som en gravplass innen kvelden var omme.

Maurene var visstnok ikke farlige, noe som ikke hjelp meg en døyt, for jeg var mest bekymret for den ukontrollerbare oppførselen deres der de fløy rundt overalt, og ville absolutt ikke ha dem i ansiktet eller gud forby munnen! Da kunne de fortelle meg at dette var jo en delikatesse og at naboene i dette øyeblikk samlet som gale i bøtter, for å fritere/steke og spise som snacks, det var nemlig masse proteiner i slike maur!!!!! Vi ble invitert på smaksprøve hos naboene da vi viste dem baksiden av huset, og lot dem plukke der. Vi har nemlig flest flygende maur av alle, hurra!

Dag 16: Mango mani

Lunsjen i dag bestod av ris med mango og banan til, nam nam.. Jeg har fått dilla på mango, noe som er litt merkelig siden jeg aldri har likt det før! En grunn kan være at det visstnok er stor forskjell på mangoen her og den man får kjøpt i Norge, noe som virker veldig logisk ettersom alt annet av frukt og grønt smaker mye ferskere og helt himmelsk i forhold til det man finner i butikkene hjemme. Ser for meg en stor skuff når jeg må begynne å spise importvarer igjen!

Dag 15: Vannmangel!?!

Idag skulle vi egentlig paa fjelltur med Emmanuel, men jeg ble hjemme siden jeg ikke foelte meg i bra nok form til aa bli med paa et slikt ambisioest oppdrag som aa bestige mount Kwamasimba… Jeg gjorde derimot litt lekser og sloeva litt foran dataen foer jeg gikk for aa hente vann. Vi har nemlig ikke faat vann i huset enda, men vi har laert oss aa bli veldig flinke til aa spare, ikke en eneste draape faar gaa til spille! Alt vannet som brukes til oppvask, klesvask, haandvask osv bruker vi til aa skylle ned i doen med! Det har til og med kommet til det punktet hvor vi faar daarlig samvittighet hvis vannet vi skyller ned med ikke har vaert brukt til noe annet foerst:) Rennende vann kommer dessuten ikke foer regntiden, noe som gir litt ambivalente foelser… vann i springen – masse regn – vann i springen, hmmm…
Halveis nede ved skolen moette jeg Babu som sa jeg kunne fylle vann hos sjefen selv. Merkelig nok har nemlig han vann, selvom han bor saa og si like mye "up the hill" som vi gjoer! Uansett, mye kortere vei, saa bare glad til jeg:)

Naar de andre kom slitne og skitne hjem fra en knall tur (haaper de gidder aa guide meg litt rundt senere:) lagde vi lunsj foer vi satte igang med skolearbeid! Vi skrev og tegnet ferdig boka om "The monkey that could count to ten", gleder meg til aa lese den sammen med og for barna:)

Dag 14: Kili-time!

Vi startet dagen tidlig med aa dra inn til byen for aa komme oss paa nett, vi fant frem etter litt om og men, og slo oss ned ved hver vaar pc. det ble nok en opplevelse med aa stirre paa ett timeglass som snus opp og ned I evigheter, men fikk da lagt ut noe tilslutt! Og, siden vi fant internettkafe her faar vi kanskje blogget oftere ogsaa:)

Resten av dagen brukte vi paa aa utforske markedet. Der var det masse spenneende aa se paa, det fantes butikker med alt fra kjolestoff og haandklaer til kjoekkenutstyr og elektriske artikler, men mat er selvsagt dominerende. Vi har blitt ganske saa flinke til aa handle paa markedet, tror vi i alle fall (det kan jo godt hende vi fortsatt faar wazungu-priser, men det er uansett billig, en-to kroner for en veldig god og stor mango:) Jeg har ogsaa funnet ut at jeg fint kunne klart meg som vegetarianer, vi spiser nemlig hjemme mesteparten av tiden, og vi har ikke lagd eller kjoept noe kjoett enda. De har kjoett i en fryser paa mr. Discount hvor vi handler iblandt, men noen aapnet fryseren en dag vi var der, og stanken av raattent kjoett bredte seg straks i hele rommet. Vi kommer med andre ord ikke til aa begynne aa lage kjoett hjemme heller!!!

Paa kvelden var vi invitert paa middag til Kaan, der fikk vi faktisk kjoett, som ble svelget med bade tvil og glede… maten var god, og selskapet likesaa. Etter middag var det Kili-time saa vi gikk vi til Mamba club for en Kilimanjaro oel eller to:)

Dag 13: Syk:(

Våknet og følte meg uggen men dro likevel i barnehagen, noe som ikke fungerte helt bra. Jeg hadde null energi, og måtte bare innse nederlaget ved å gå hjem. Sov og sov, spiste lunsj da de andre kom hjem, og sov litt til. Følte meg etter hvert ganske bra, så ble med da de andre skulle til byen og handle litt. Vi spiste Sambosa og drakk en brus på mr. Discount før vi gikk hjem igjen. Halvveis på tilbakeveien måtte jeg bare løpe, og rakk så vidt hjem før det ble katastrofe! Jeg vet ikke hva det er, men kroppen min vil tydeligvis ikke ha mat i dag… Jeg måtte derfor bare bli hjemme da de andre dro på middagsbesøk hos familien til Emmanuel, noe som garantert er kjempekoselig. Kan ikke noe for at jeg føler meg litt ensom, men håper selvfølgelig de koser seg masse:) Jeg skal se på Madagascar 2 og snakke litt med kjæresten i telefonen etterpå, så satser på en forholdsvis bra kveld ut fra forutsetningene:)

Dag 12: Innbrudd!!!

Dagene i barnehagen blir bare bedre og bedre, så stemningen var god på vei hjem etter endt arbeidsdag. Stemningen endret likevel fort karakter da Gry ikke fant mobilen sin og vi oppdaget at bakdøra var bryt opp, vi hadde hatt innbrudd!!!

Heldigvis fant vi fort ut at de bare hadde fått med seg mindre verdier: Grys mobil, Frodes nye høytalere, min fine, nye i-pod med Madeleine gravert på baksiden og noen penger. To av pc’ene og ett pass lå fremme, så de var tydeligvis ikke interessert i dem! Vi gikk for å varsle fra, og plutselig var leiligheten vår overfylt med nysgjerrige og bekymrede naboer, lærere og sjefer fra skolen, samt politiet. Alle ville se, hjelpe og uttrykke sin forferdelse over at dette kunne skje, noe jeg synes var veldig hyggelig og søtt. Politiet fikk fort noen mistenkte, og tok med seg en ung gutt til avhør. Vi fikk nye, store bolter på begge utgangsdørene, og har nå vakter som patruljerer utenfor om nettene, betryggende og skremmende på en gang. Jeg tror nok at det bare er en forsikring for vår del, det virket nemlig som mange var bekymret for at vi skulle være redde. Jeg er opprinnelig ikke redd her, men etter noe sånt begynner man jo å lure litt! Jeg trodde virkelig ikke at noen kom til å komme inn her i det hele tatt, av respekt for sjefen selv. Men, ifølge ryktene er det noen ”pot-heads” som bor i et skjul nedi skråningen her som er hovedmistenkte, og ettersom de stjal alt kjøkkenutstyret til naboen også, var de nok bare desperate. Dessuten blir nok de fleste av småtyvene i nabolaget skremt av eksempelet som politiet har tenkt til å sette, det er nemlig ikke godtatt å stjele fra Wazunguene som er under vingen til sjefen selv!

Dag 11: Kiswahili

Prosjektet våres i barnehagen i dag var å få delt inn barnegruppa i fire faste grupper. Det var en kjempegod idé som fort viste seg å være katastrofal! Ingen av barna skjønte noen ting, og vi ble ganske frustrert etter flerfoldige tafatte forsøk på å samle gruppene igjen etter å ha gitt slipp på dem etter første samling. På slutten av dagen bestemte vi oss for å gi barna legoen vi har kjøpt til dem, og jeg forberedte meg på en ny runde med kaos. Det er nemlig ikke særlig mange leker i barnehagen, så hver gang det blir tatt frem noe blir alle halt gale og vil ha alt for seg selv. Jeg ble mildt sagt positivt overrasket, det ble nesten ikke noe krangling:)

Vi hadde vårt første Kiswahili-kurs i dag og begynte med verb, lærte kjempe mye som er nyttig i barnehagen og samspillet med barna. Gleder meg til vi begynner å mestre språket!

Dag 10: ”You look smart”.

I dag introduserte vi finger-/hånddukkene vi skal bruke i vårt tverrfaglige prosjekt til barna i barnehagen, det var kjempegøy, blir artig å komme ordentlig i gang! Vi fikk og vært med på to undervisningstimer; Kiswahili og Science. Alt i alt, en bra dag i barnehagen:)

Jeg og Hilde fikk flettet håret i dag, herlig. Hun som flettet hadde ikke strikker til å feste håret med, afrikansk hår holder seg nemlig sammen av seg selv, så må ha hestehale for at de ikke skal gå opp. Det hele kostet oss 1500 shilling hver (7,50 NOK). Da vi hentet vann senere på kvelden, passerte vi noen jenter fra internatet. ”You look smart” var responsen jeg fikk på mitt nyflettede hår, og med tanke på at nettopp det er et fokuspunkt fra skolen sin side regner jeg med at det ikke ser så aller verst ut heller, med andre ord var det vel verdt det:D

Dag 9: Early riser!

Jeg er faktisk først oppe nesten hver dag, merkelig…..

Dagen i dag brukte vi til skolearbeid, vaske klær (hengt på en tørketråd festet med Gaffa-teip:) og spille amerikaner/tanzanianer på kvelden.

Dag 8: The beach, the bus and the bananas…

Våknet kl halv fire i natt av at pustevansker, det luktet mugg, og den befant seg mest sannsynlig i puta, madrassen, myggnettingen eller alle overnevnte. Lærdom til neste utflukt; ta med mest mulig slikt selv!

Etter å ha sjekket ut dro vi på Tanga Yatch-club for å tilbringe formiddagen på stranda. Stranda her var ikke så fin som den i går og siden det var overskyet så vi heller litt standup med Eddie Izzard på pc’en til Frode. Det viste seg senere at skjult sol også brenner, og alle unntatt Hilde ble knallrosa. Etter lunsj dro vi til bussholdeplassen, fast bestemt på å klare oss uten hjelp fra Laurent (vår ”tour-guide” her i Tanzania, etter anbefaling fra vår praksisveileder). Vi måtte likevel kaste inn håndkleet rimelig raskt og innrømme at vi trengte litt veiledning midt i alt kaoset. Vi kom oss endelig på en buss, og jeg har aldri vært med på noe mer absurd. Bussen var så stappfull som den kunne bli. Den hadde seter man kunne slå ut i midtgangen slik at alle veier ble sperret, og folk måtte klatre for å komme seg fram og tilbake. Mange sto, og noen hang til og med ut av døra i perioder. For hvert busstopp kom det på flere folk enn det gikk av, men på magisk vis ble det plass til alle.

Da vi endelig kom tilbake til Korogwe føltes det mer hjemme og trygt enn før vi dro, noe som var en god og artig oppdagelse. Vi gikk rett på markedet for å handle mat og kjøpte og en hel haug med bananer, som vi selv syntes vi betalte en veldig god pris for. Når vi kom hjem viste det seg at bananene var harde som stein og Hilde mente at de fint kunne brukes som lim etter å ha smakt på en, ikke rart damene vi kjøpte de av lo så mye! Det er kanskje ikke så lurt å prute likevel?

En takk til kjæresten

Petter: ”Du må pakke gaffa-teip”
Madeleine: ”Næsj, tar bare plass, kommer ikke til å få bruk for det likevel…”
Petter: ”Jo, den skal med!”

Og glad er vi for det:) Her kommer en foreløpig liste over bruksområder for gaffa:

1. Feste gardinene som står rett ut fra vinduene ved det minste vindkast.
2. Holde fast mobildekselet til Hilde.
3. Henge opp speilet på badet.
4. Feste bladet på brødkniven til skaftet.
5. Merke drikkeflaskene så vi vet hvem som er hvem sin.

Vi har også store planer om å lage en hyllekant i kjøleskapsdøra så ikke alt detter ut hver gang vi åpner den, samt ordne en hylle til dusjartikler på badet. Flere gode bruksområder dukker nok opp underveis…

Sender derfor ut en stor takk til Petter fra wazunguene på eventyr i Afrika:)

Dag 7: Tålmodighetsprøven

Endelig fikk vi kommet oss til en internettkafé og forventningene var store sa vi skulle sjekke mail, facebook, legge ut egne blogger og lese andres. Det viste seg i midletidig fort at prosjektet ble vanskeligere enn først antatt da bare to av oss kom seg på nett! Om det er noe jeg hater så er det å vente, så det å sitte og stirre på en skjerm som kun viser et timeglass som snus i det som føltes som en hel evighet ble litt av en tålmodighetsprøve! (Grunnet tregt nett blir det nok ikke noen bilder på bloggen min, men det får bare være:) Uansett, vi fikk omsider lagt ut bloggene våre og fikk spist en lunsj som var sterkt etterlengtet av oss alle. En ny lærdom ankom: når magen er tom blir stemningen stadig mer amper… eneste løsning: få opp blodsukkeret, koste hva det koste vil. Maten var riktignok god den, men den kostet også en raskt praiet drosjetur, da magen slo seg vrang for første gang på denne turen.

Magen roet seg heldigvis fort, og det ble tid for stranda. Vi kledde oss passende for anledningen, betalte 500 shilling hver (det vil si 2,50 NOK) for å komme inn på en ”Swimming Club” og la oss ned i sola. Dette var tydeligvis ikke normal oppførsel på stranda her i Tanzania, alle andre satt nemlig på stoler under tak og i skyggen og samtlige øyne vendte fort mot oss bleikinger som la oss ned på bakken. Det hele ble ikke bedre da vi dro frem Letramix, men vi hadde uansett en fantastisk deilig ettermiddag på stranda, badet og koste oss:)

Et østerriksk par spurte helt uten videre om vi kunne passe på tingene deres mens de badet, de lurte ikke engang på hvor vi var fra og det er rimelig å anta at de dømte oss kun etter hudfargen. Vi opplevde denne uforbeholdne tilliten som merkelig og Frodes vitsing om å starte opp med organisert kriminalitet mot hvite folk som er på ferie her, ble plutselig mer reell og sannsynelig.

Middagen spiste vi på Kiboko, noe som viste seg å være ganske så budsjettsprengende (om Gry skulle få sagt det selv:), men siden både maten og servicen var god var det verdt de ekstra kronene!

Dag 6: Med bokser i Tanga

Endelig helg, og vi fikk godkjennelse fra sjefen selv om at helgtur til Tanga var godkjent.

Dagen startet i barnehagen, arti å endelig møte barna, de er så herlige… De har egentlig en fast timeplan som de følger i barnehagen, men ettersom førskolelæreren var syk ble det ingen timer i dag. Ikke noe vikar her i gården nei! Jeg og Hilde lærte noen av barna en klappe-lek, og en sang vi har oversatt fra norsk:

Monkey monkey, bongo bongo, do you know what he can do?
He can climb up, bongo bongo, high up in a tree.

Monkey monkey, bongo bongo, sitting in a tree,
When he shakes it, bongo bongo, big nuts fall down on me.
AAAUUU…

Vi sluttet av i 12-tiden, vasket hele huset og pakket det vi trengte for helgtur. En fra skolen ringte en taxi som skulle kjøre oss til bussholdeplassen. Taxisjåføren lurte på om vi ville bli kjørt hele veien for sixteen-thousand shilling, noe vi takket ja til, ettersom det bare ville bli tusen shilling dyrere enn bussturen. Da vi kom frem viste det seg i midlertidig at han ville ha sixty-thousand! Jeg er mektig lei av å føle meg lurt, og kjenner at jeg snart ikke stoler på noen afrikanere. Det er en utrolig kjip følelse, ettersom jeg vanligvis er naiv nok til å tro på det gode i alle, og jeg håper virkelig at inntrykket blir rettet på snart.

Vi tok inn på ”Inn by the sea”, skiftet til badetøy og gikk rett ned til stranda, som bare var ett par trappetrinn unna. Første bad i Tanzania og det Indiske hav, tett fulgt av første dusj i Tanzania, fantastisk:) Vi spiste middag på en pizzarestaurant i nærheten, tok min første øl, og drakk Amarulla til dessert. På hotellet spilte vi Geni og Fantasi i en overtrøtt stemning, før det ble leggetid i en litt luguber seng. Dagen var rett og slett helt herlig alt i alt:)

Dag 5: Secondary school graduation

Sjefen selv var invitert på en eksamens seremoni for en secondary school i byen, og vi fikk være påheng. Etter ordre fra sjefen spiste vi chapati og drakk te på veien, men sjåføren fikk allikevel skylden da sjefen trodde vi var sent ute. Det viste det seg at vi ikke var sene, og ventetiden ble lang og lengre før det hele startet. Plutselig fyltes rommet med sang, og vi fikk alle gåsehud. Seremonien var vakker med sang, dans og drama, og lang med taler på Swahili.

På kvelden var det middag hos Emmanuel, og en kort tur på en kafé:)

Dag 4: Wazungu-time

I dag ordnet vi opp i formaliteter under møtet med sjefen selv, som vi og spiste middag hos senere på kvelden. Maten var god og selskapet godt, men merker likevel at jeg setter stor pris på all vår Wazungu-time. Det å møte andre er fortsatt veldig anstrengende, tenker konstant på hvordan jeg tar meg ut, hvordan jeg står, sitter, snakker og oppfører meg. Det blir fort slitsomt! Det er allikevel en viktig del av denne opplevelsen; hvordan er det å være minoritet i det ukjente?

Dag 3: Alle lydene…

Klokka er 06.34, fuglene kvitrer, hønene kakler, endene kvakker og hanen galer rett utenfor ett av vinduene mine. På tide å stå opp og si velkommen til dag 3.

I dag har vi hatt ett møte om at vi skal ha ett møte i morgen, ting tar tid i Afrika… Virker ikke som vi skal begynne å jobbe i barnehagen med det første, men det er allikevel utrolig mye å lære og oppleve!

Gikk en snarvei, som viste seg å være en omvei, til byens beste restaurant, White Parrot, sammen med Emmanuel. Lærte at Korogwe er en stor by med hele 200.000 innbyggere, noe som er ganske mange flere enn de 350 jeg hadde trodd på forhånd. En tur-bok hadde kanskje vært tingen, må huske på det til en annen gang! Emmanuel fortalte også at Wazungu er et positivt ladet ord, ettersom de hvite europeerne står øverst av menneskene, og rangerer rett under gud og englene. Creepy…

Vel fremme på White Parrot så vi rennende vann for første gang i dette landet, noe som ble fulgt av gledeshyl, ekstatisk latter og smil fra fire norske tullinger. Hahaha:) Vi spiste buffet, og koste oss.

Når vi kom hjem vasket jeg håret sammen med Hilde, kanskje inspirert av det rennende vannet? Uansett, det var sykt godt!

Dag 2: Mango og grønn appelsin

Dag to startet tidlig med omvisning rundt omkring på Hills View, vi møtte lærerne på Primary-school og ble kjent med Emmanuel. Han tok oss med til byen og sørget for at vi fikk oss afrikanske simkort, og en omvisning på markedet. Frode lagde god middag, og desserten ble servert hos Babu i form av nydelig mango og grønne appelsiner som smakte litt lime, nam nam.

Vi har alle lyst til å lære Swahili, og brukte kvelden til å teipe opp ord på ting rundt om i leiligheten:
Seng – Kitanda.
Kjøleskap – Friji.
Dør – Mlango.

Har også lært oss Wazungu, som betyr hvite europeere, ettersom dette ofte blir ropt ut når vi går rundt i gatene her – Wazungu, Wazungu, med glade barnestemmer.

Dag 1: Good morning Africa!

Turen mot Tanzania startet allerede fredag med fly fra Trondheim til Rygge. Det ble bursdagsmiddag hos Ingrid-Helene, og en god natts søvn før tidlig avreise til Gardermoen og en kjapp flytur til London, Heathrow. Der var vi i fem timer, og rakk en god middag på en Gordon Ramsey restaurant! Flyturen til Dar es Salaam i Tanzania tok heldigvis bare ni timer, og ikke 12 som vi hadde trodd…

Vi ble vekket i seks-tiden søndag morgen og hang ut av vinduet for å prøve å se noe av vårt tremåneders lange hjemland, sommerfuglene fikk litt ekstra fart og det hele begynte å bli mer og mer reelt. På flyplassen ble vi møtt av Mr. Semkiwa, som er vår praksisveileder under dette oppholdet. Vi trodde vi skulle kjøre bil til Korogwe, men isteden ble det en busstur som skulle vise seg å bli veldig lang og strabasiøs. Etter fem grufulle timer stoppet endelig bussen på en rest-stop i Korogwe. Etter en jomfru-tur på do med hull i bakken, ble vi hentet av skolesjåføren som kjørte oss til barnehagen/skolen vi skal jobbe på, Hills View.

Vel fremme ble vi møtt av glade barn som veldig gjerne ville bære tingene våre, og selv om vi som nordmenn gjerne vil gjøre alt selv, måtte vi bare la dem ta over når vi så i ansiktene deres hva det betydde for dem. Huset våres er nok et av de fineste i nabolaget, og ligger ”up the hill”. Ettersom det har vært tørke en god stund er det ikke nok trykk i vannreservatene til at det når oss, så vi er altså uten rennende vann i tre-fire uker. Det er en nyttig og lærerik opplevelse å måtte tenke på hvor mye vann vi bruker, enda vi får levert på døra om bøttene våre skulle gå tomme.

Da tiden for den første natta på dette kontinentet meldte sin ankomst fant jeg en kakkelakk og en enorm edderkopp på rommet mitt, dette ble fulgt av hyling og flere gode forsøk før de endelig ble jaget på dør av Hilde og Frode.
Følelsen av å være her er uvirkelig, jeg bytter på å glede meg til å begynne dette eventyret og å savne hjem til tryggheten. Vi vil nok møte mange prøvelser mens vi er her, så det er viktig å ha i minne at det var derfor jeg ville hit. Etter å ha snakket med kjæresten og trukket myggnettingen godt over hele meg, sovnet jeg heldigvis ganske snart.

My, oh my...

Da er dagen kommet, min siste dag i Trondheim før 3 mai!
I morgen vender altså nesen sørover, og jeg hopper på flyet til Tanzania kl 11.30, for å ankomme det fagre land kl 07 tanzaniansk tid (2 timer før Norge = kl 05 her:) dagen derpå, altså søndag....

Gleder meg til sol og varme, men se så hva jeg fant:

Jepp, det skal regne på søndag!

Så, sola ser vi først på ondag, om vi skal tro yr.no iallefall....

Gleder meg uansett jeg, dette blir nok litt av et eventyr for oss sol-sugne "trøndere":D

Fint med farge:)

Tro det eller ei, bilder kan lyve! Det viser seg altså at silkelakenposen med "vanlig" soveposeform heller ikke har glidelås..... Men, problemer er til for å fikses. Engelen er tilbake på oppdrag, og glidelås på 2,5 meter er bestillt og på vei i posten (forhåpentligvis:)

Har begynt å kjøpe inn det siste av nødvendigheter nå og regntrekk til sekken samt poncho var noe av det som sto på handlelisten idag. Var bare ett fargevalg innen hver av de, og for å illustrere hvordan jeg kommer til å se ut på tur har jeg laget en liten tegning: